Eurovision Song Contest 1985: 30. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Konkurransen fant sted i Sverige som følge av landets seier året før før med Herreys og «Diggi-loo diggi-ley». Sveriges Television produserte sendingen, og finalen ble avholdt lørdag 4. mai 1985 i Scandinavium i Göteborg. Lill Lindfors var programleder og skapte store overskrifter og sjokk i salen da hun «mistet» kjolen rett før avstemningen. Kjole-episoden var imidlertid et godt planlagt stunt.

Eurovision Song Contest 1985
Datoer
Finale:	4. mai 1985
Vertskap
Sted:	Scandinavium, Göteborg, Sverige
Programleder:	Lill Lindfors
Sjefdirigent:	Curt-Eric Holmquist
Regi:	Steen Priwin
Produsent:	Steen Priwin
Konkurransesjef:	Frank Naef
Kringkaster:	Sveriges Television (SVT)
Deltakelse
Deltakere:	19
Vinner:	Norge «La det swinge» Bobbysocks
Tilbake:	Hellas  Israel
Trakk seg:	Jugoslavia  Nederland
Kart over deltakere      Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1984        1986 ►

Til sammen deltok 19 land, det samme antallet som året før. Jugoslavia og Nederland valgte å ikke delta, mens Hellas og Israel var tilbake etter fraværet i 1984.

For første gang vant Norge, representert av Bobbysocks og «La det swinge», skrevet av Rolf Løvland. Seieren skapte gledesrus og jubel i Norge, og Bobbysocks ble tatt imot som helter i Norge dagen etter finalen. I den påfølgende uken spilte NRK radio «La det swinge» hele 429 ganger – tilsvarende 20 timer. Fjernsynsdirektør Otto Nes uttalte senere humoristisk at seieren var «det største som hadde hendt Norge siden svartedauden». Tyskland ble nummer to, mens vertslandet Sverige endte på tredjeplass med Kikki Danielsson og «Bra vibrationer». Storbritannia ble nummer fire, og Israel tok femteplassen, representert av 1978-vinneren Izhar Cohen.

 

Etter seieren med «Diggi-loo diggi-ley» året før var Sverige vertskap for Eurovision Song Contest for andre gang. Første gang var i 1975, året etter at ABBA hadde vunnet med «Waterloo». Sveriges Television la finalen til Göteborg og ishockeystadionet Scandinavium. Programleder var artisten Lill Lindfors, som selv hadde deltatt i konkurransen i 1966.

Hellas og Israel var tilbake etter ett års fravær, mens Jugoslavia og Nederland trakk seg. Jugoslavia fordi konkurransen ble arrangert på nasjonens femårs-minnedag for landets tidligere president, Josip Broz Tito, og Nederland fordi 4. mai var landets minnedag for døde i kriger og konflikter etter andre verdenskrig. Dermed deltok 19 land, det samme antallet som året før.

Programmet hadde et potensielt publikum på opptil 500 millioner seere over hele Europa, Sovjetunionen, deler av Asia og i Australia. Rundt 7000 publikummere var på plass i Scandinavium under finalen.

Sendingen startet med en kortfilm med bilder fra Göteborg og omegn. Åpningsmusikken var komponert av konkurransens sjefdirigent Curt-Eric Holmquist. Finalen var lagt opp på en mer moderne måte enn årene i forveien, og med en større scene enn tidligere.

Programleder Lill Lindfors tok også opp fjorårsvert Désirée Nosbuschs ledige programlederstil og åpnet finalen med å synge «My Joy is Building Bricks of Music» – en engelskspråklig versjon av «Musik skall byggas utav glädje». Deretter ønsket Lill Lindfors velkommen til seere og lyttere. Hun gjennomførte introduksjonen kun på engelsk – og for første gang ble ikke fransk brukt. Under avstemningen ble poengene imidlertid repetert på engelsk og fransk som tidligere.

 

Finalen var den 30. i rekken, og SVT hadde invitert konkurransens første vinner, Lys Assia, til Scandinavium. Assia var til stede i salen og ble hedret med stor applaus mens orkesteret spilte vinnersangen hennes fra 1956, «Refrain». Lindfors presenterte også låtskriverne til de 19 deltakerlåtene, og låtskriverne satt på plass i Scandinavium. Startrekkefølgen var på forhånd avgjort ved loddtrekning, og Irland startet, mens Hellas avsluttet. Norge hadde startnummer 13. Hvert land ble introdusert med en kortfilm som viste låtskriverne i omgivelser som var representative for sitt land. Norges kortfilm viste Rolf Løvland om bord på en oljeplattform.

En rekke av deltakerne hadde vært med i konkurransen tidligere. Blant dem var Israels Izhar Cohen som vant finalen i 1978, svenske Kikki Danielsson som deltok i duoen Chips for Sverige i 1982 og italienske Al Bano og Romina Power som hadde deltatt i 1976. Begge Bobbysocks-medlemmene hadde også deltatt tidligere: Hanne Krogh for Norge i 1971, og Elisabeth Andreasson med Chips for Sverige i 1982.

Lindfors «mistet» kjolen

Pausenummeret var ved gitaristene Peter Almqvist og Ulf Wakenius. Duoen kalte seg Guitars Unlimited og spilte et potpurri av kjente svenske låter. Etter pausenummeret skulle programleder Lill Lindfors gå over scenen for å starte avstemningen. Da hun begynte å gå, hektet kjolen seg tilsynelatende fast i noe og ble røsket av. Igjen sto Lindfors på scenen i bare trusen. Fra salen kunne en høre et stort gisp fra publikum, men «uhellet» var godt planlagt. I stedet kunne Lindfors ta av to klyper på overdelen og deretter rulle overdelen ut, slik at hun fikk en ny kjole. «I just wanted to wake you up a little» (jeg ville bare vekke dere litt), kvitterte Lindfors etter episoden.

Hendelsen fikk imidlertid konsekvenser. EBUs oppsynsmann Frank Naef, som selv ikke visste om kjole-episoden på forhånd, fikk flere negative tilbakemeldinger etter hendelsen, og reglene ble endret: Fra 1986 av måtte generalprøven være helt identisk med direktesendingen.

Avstemningen

Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Konkurransesjef og oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Avstemningen ble svært jevn og spennende. Irland var første land ut og ga 12 poeng til Norge. Dette var første gang Norge fikk 12 poeng i Eurovision Song Contest. Siden fulgte noen lave poengsummer for Norge, og forhåndsfavoritten Tyskland tok en klar ledelse. Midtveis i avstemningen lå Norge på en sjetteplass, men så klatret Norge til en andreplass etter å ha fått 12 poeng av Belgia, Tyskland og Israel. Da Storbritannia kun ga 1 poeng til Tyskland, og 12 til Norge, ble det en tett kamp mellom Tyskland, Sverige og Norge. Siden fulgte Sverige og Østerrike på med 12 poeng til Norge, og da Luxembourg som nest siste land ut, ga 7 til Norge, var den norske seieren sikret med 123 poeng.

Etter en rekke sistesplasser og dårlige plasseringer årene før ble Norge plutselig en av favorittene til å vinne den internasjonale sangkonkurransen. Bobbysocks besto av Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson, og duoen vant den norske finalen i Oslo 30. mars med «La det swinge». Sangen var skrevet av Rolf Løvland. Etter den norske finalen var det stor optimisme i norsk presse. Mandagen etter finalen slo VG stort opp på forsiden «Nå skal det swinge!» med bilde av Elisabeth Andreasson og Hanne Krogh liggende på et bilpanser. Avisen mente vinnerlåten var den beste Norge hadde sendt på svært lang tid, og som «skapt for Grand Prix, med et fengende refreng». Også NRKs underholdningssjef Harald Tusberg var optimistisk og håpet på en norsk seier i Göteborg.

Mediedekning

Jahn Teigen, ektemannen til sølvvinner Anita Skorgan i den norske finalen, var ikke positiv til «La det swinge». Teigen mente «La det swinge» toppen ville få en 17. plass. Det utviklet seg etter hvert til et munnhuggeri mellom Bobbysocks og Teigen, og til slutt gikk Teigen ut i VG og avviste at han håpet Bobbysocks ville gjøre det dårlig. VG prøvde å forsone de to partene i et eget intervju, men «isen ble ikke helt brutt», skrev avisen.

De neste dagene kom også plagiat-anklagene mot vinnermelodien, blant annet melodien «Lille stjerne» av den avdøde komponisten Herman Hermani. Ingen av anklagene førte frem, og «La det swinge» ble Norges bidrag i Eurovision Song Contest 4. mai.

 

Frem mot den internasjonale finalen skrev pressen, med VG i spissen, ivrig om Bobbysocks. Hanne Krogh hadde en dagbok i avisen, og kunne to dager før finalen berolige alle med at den ikoniske jakken var kommet til rette etter å ha vært borte i flere dager. Frem mot finalen seilte Norge opp som en utfordrer til seieren, men de største favorittene var Tyskland, Israel, Sverige, Spania og Danmark. Aftenposten kunne melde om trampeklapp for Norge under generalprøven 3. mai.

Finalen 4. mai

Under finalen var det stor optimisme og spenning blant norske tv-seere og presse. Da Norge kom på scenen som land nummer 13, ble Bobbysocks møtt med enorm jubel og applaus før og etter fremføringen – det var mange nordmenn i salen. I tillegg til Bobbysocks var Kari Gjærum, Håkon Iversen og Per Øystein Sørensen med som korister. Låtskriver Rolf Løvland var også på scenen som pianist. Terje Fjærn dirigerte orkesteret under Norges fremføring.

Veslemøy Kjendsli kommenterte finalen for NRK Fjernsynet, mens Eirik Heyerdahl og Jahn Teigen kommenterte på NRK P1 og P2. Erik Diesen leste de norske poengene fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.

«Bobbysjokket»

I avstemningen vant Norge med åtte 12-poengere og til sammen 123 poeng. Dette var Norges første seier i konkurransen, og da Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson kom stormende på scenen etter seieren, ble de møtt av et jublende publikum som sang «Seier'n er vår». Programleder Lill Lindfors var også glad på Norges vegne og sa: «Jeg må helt ærlig si at jeg er veldig glad for at dette skjedde, for Norge har kommet sist så mange ganger, så dere fortjener det virkelig!» – hvorpå Krogh svarte: «Du er lykkelig? Hva tror du vi er!?»

Gleden var like stor hjemme i Norge. I Karl Johans gate i Oslo danset hundrevis av jublende mennesker etter sendingen, og politiet kunne melde om stor feiring landet over. VG ga ut et eget Grand Prix-ekstra og kalte seieren for «større enn OL-gull». Fjernsynsdirektør Otto Nes proklamerte også med glimt i øyet at «seieren var det største som hadde hendt Norge siden svartedauden!»

«Med Bobbysjokket opplevde det norske publikum, og forsåvidt landets artister med, det ingen hadde trodd på: Det 'umulige' ble mulig. I et kort øyeblikk opplevde vi hvordan Europas oppmerksomhet vendte seg mot periferien, og det rystet oss ikke så lite å være i sentrum i 3 minutter.» skriver Geir Johnson i sin bok Norge i Melodi Grand Prix.

Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson kjørte en seiersparade fra Svinesund til Oslo dagen etter finalen, i en egen rosa Bobbysocks-cabriolet. 2000 mennesker ventet på sangerne ved grensen, og politikamrene i Østfold sloss om å få eskortere vinnerne inn mot Oslo. I hovedstaden hyllet 3000 fremmøtte de to vinnerne da de ankom Grand Hotel. Mandag kveld ble Bobbysocks invitert med på diplomatmiddag med statsminister Kåre Willoch på Akershus slott.

I uken etter seieren spilte NRK radio «La det swinge» hele 429 ganger – tilsvarende 20 timer. Den internasjonale finalen ble sett av 95 prosent av alle nordmenn over 15 år, ifølge en spørreundersøkelse ScanFact gjorde for VG. Finalen ble også det best likte tv-programmet i Norge i hele 1985. Seieren har flere ganger også blitt trukket frem som et av Norges største tv-øyeblikk, og ble i 2022 viet en egen episode av NRK-dokumentarserien Hele historien.

Priser og suksess

Dagen etter seieren begynte spekulasjonene om hvilken norsk by som skulle arrangere Eurovision Song Contest 1986, til slutt trakk Bergen det lengste strået i tøff konkurranse med Stavanger og Oslo. Debatten gikk også høyt om hvem som skulle lede showet, og VG arrangerte en avstemning der Wenche Myhre ble folkets førstevalg som programleder. NRK valgte imidlertid Åse Kleveland, sangeren som hadde representert Norge i konkurransen 20 år tidligere.

Bobbysocks fikk stor suksess i Norge og gjorde det bra på hitlister i flere land i Europa. I Norge samlet turneen Swinging Tour '85 hele 250 000 tilskuere, og Stortinget hedret Bobbysocks med Peer Gynt-statuetten for å ha bidratt til å gjøre Norge kjent i utlandet. Bobbysocks fikk også juryens hederspris under Spellemannprisen 1985.

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Artist	Sang	Språk	Norsk oversettelse	Plass	Poeng
01	Irland	Maria Christian	«Wait Until the Weekend Comes»	Engelsk	Vent til helgen kommer	6	91
02	Finland	Sonja Lumme	«Eläköön elämä"	Finsk	Lenge leve livet	9	58
03	Kypros	Lia Vissi	«To katálava argá» (Το κατάλαβα αργά)	Gresk	Jeg innså det for sent	16	15
04	Danmark	Hot Eyes	«Sku' du spørg' fra no'en?»	Dansk	Skulle du spørre fra noen?	11	41
05	Spania	Paloma San Basilio	«La fiesta terminó»	Spansk	Festen er over	14	36
06	Frankrike	Roger Bens	«Femme dans ses rêves aussi»	Fransk	Kvinne i sine drømmer også	10	56
07	Tyrkia	MFÖ	«Didai didai dai»	Tyrkisk	–	14	36
08	Belgia	Linda Lepomme	«Laat me nu gaan»	Nederlandsk	La meg gå nå	19	7
09	Portugal	Adelaide	«Penso em ti, eu sei»	Portugisisk	Tenker på deg, jeg vet	18	9
10	Tyskland	Wind	«Für alle»	Tysk	Til alle	2	105
11	Israel	Izhar Cohen	«Ole, ole» (עולה, עולה)	Hebraisk	Stiger, stiger	5	93
12	Italia	Al Bano og Romina Power	«Magic Oh Magic»	Italiensk	Magisk, åh, magisk	7	78
13	Norge	Bobbysocks	«La det swinge»	Norsk	–	1	123
14	Storbritannia	Vikki	«Love Is …»	Engelsk	Kjærligheten er	4	100
15	Sveits	Mariella Farré og Pino Gasparini	«Piano, piano»	Tysk	Rolig, rolig	12	39
16	Sverige	Kikki Danielsson	«Bra vibrationer»	Svensk	Gode vibber	3	103
17	Østerrike	Gary Lux	«Kinder dieser Welt»	Tysk	Barn av denne verden	8	60
18	Luxembourg	Margo, Franck Olivier, Diane Solomon, Ireen Sheer, Chris og Malcolm Roberts	«Children, Kinder, Enfants»	Fransk	Barn, barn, barn	13	37
19	Hellas	Tákis Biniáris	«Miázoume» (Μοιάζουμε)	Gresk	Vi ligner hverandre	16	15

Tilbakevendende artister

Artist	Land	Deltok i	Merknader
Hot Eyes	Danmark	1984
Izhar Cohen	Israel	1978	Vant i 1978 sammen med Alphabeta
Al Bano og Romina Power	Italia	1976
Lia Vissi	Kypros	1979, 1980	Var støttevokalist for Elpida i 1979 og for Anna Vissi i 1980, begge gangene for Hellas.
Ireen Sheer	Luxembourg	1974, 1978	Representerte Tyskland i 1978.
Hanne Krogh (del av Bobbysocks)	Norge	1971
Elisabeth Andreasson (del av Bobbysocks)	Norge	1982	Representerte Sverige som del av gruppen Chips
Kikki Danielsson	Sverige	1982	Som del av gruppen Chips
Pino Gasparini	Sveits	1977	Som del av gruppen Pepe Lienhard Band
Mariella Farré	Sveits	1983
Rhonda Heath (støttevokalist)	Østerrike	1977	Representerte Tyskland som del av gruppen Silver Convention
Gary Lux	Østerrike	1983, 1984	Deltok som del av gruppen Westend i 1983 og var støttevokalist for Anita i 1984

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.

Deltakerland	Poenggivende land																			Sum	Plass
Irland		1	7	3	4	3	5	8	8	4	8	12	3	3	5	7	10			91	6
Finland	6		6		6		3				1	7		7	2	10			10	58	9
Kypros	1											3			3				8	15	16
Danmark			3			10		3	1	6		2	6			5	5			41	11
Spania	2	8	1				12		2					4				1	6	36	14
Frankrike		5	4				1		3		3	10		2	4	6	3	3	12	56	10
Tyrkia	7	2			3			1		2			1	8	12					36	14
Belgia							7													7	19
Portugal							2												7	9	18
Tyskland	4	10	12	10	10	8		10	7		7		8	1		8		10		105	2
Israel	8		5	4	8	12			5	7		5	10	5	7	2	7	6	2	93	5
Italia		6	10	1	12	5	8	2	12		4						6	12		78	7
Norge	12	4		12	1	2		12		12	12	6		12	6	12	12	7	1	123	1
Storbritannia	5	7		5	5	6	10	6	6	5	2	8	7		10	4	2	8	4	100	4
Sveits		3	2	6			6	5	4	1			5			1	1	2	3	39	12
Sverige	10	12		8	2	7	4	7		8	6	4	12	6	8		4	5		103	3
Østerrike	3			7		1		4		10	10		2	10	1	3		4	5	60	8
Luxembourg				2		4			10	3	5	1	4				8			37	13
Hellas			8		7															15	16

12 poeng

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall	Mottakerland	12 poeng fra
8	Norge	Belgia, Danmark, Irland, Israel, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Østerrike
3	Italia	Luxembourg, Portugal, Spania
2	Sverige	Finland, Norge
1	Frankrike	Hellas
	Irland	Italia
	Israel	Frankrike
	Spania	Tyrkia
	Tyrkia	Sveits
	Tyskland	Kypros

Mens Curt-Eric Holmquist var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.

Land	Dirigent
Irland	Noel Kelehan
Finland	Ossi Runne
Kypros	Kharis Andreadis
Danmark	Wolfgang Käfer
Spania	Juan Carlos Calderón
Frankrike	Michel Bernholc
Tyrkia	Garo Mafyan
Belgia	Curt-Eric Holmquist
Portugal	José Calvário
Tyskland	Rainer Pietsch
Israel	Kobi Oshrat
Italia	Fiorenzo Zanotti
Norge	Terje Fjærn
Storbritannia	John Coleman
Sveits	Anita Kerr
Sverige	Curt-Eric Holmquist
Østerrike	Richard Österreicher
Luxembourg	Norbert Daum
Hellas	Kharis Andreadis

Poengopplesere

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen:

Kommentatorer og sendinger

Sendingen ble overført til deltakerlandene samt til øvrige land som Australia, Island, Nederland og Sovjetunionen. De fleste hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1985:

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator
Belgia	BRTN	BRT TV1	Nederlandsk: Luc Appermont
	RTBF	RTBF1	Fransk: Jacques Mercier
Danmark	Danmarks Radio	DR TV	Jørgen de Mylius
Finland	Yle	Yle TV1	Kari Lumikero
Frankrike	France Télévision	Antenne 2	Patrice Laffont
Hellas	ERT	ERT1	Mako Georgiadou
Irland	RTÉ	RTÉ 1	Linda Martin
		RTÉ Radio 1	Larry Gogan
Israel	IBA	Israelsk fjernsyn	Ingen kommentator
		Reshet Gimel	Yigal Ravid
Italia	Rai	Rai Due	Rosanna Vaudetti (sendt i opptak samme kveld fra 22.30)
		RaiStereoUno	Ukjent (sendt i opptak samme kveld fra 22.30
Kypros	RIK	RIK TV	Themis Themistokleous
Luxembourg	CLT	RTL Télévision	Fransk: Valérie Sarn
		RTL plus	Tysk: Oliver Spiecker
Norge	NRK	NRK Fjernsynet	Veslemøy Kjendsli
		NRK P1	Erik Heyerdahl og Jahn Teigen
		NRK P2
Portugal	RTP	RTP1	Eládio Clímaco
Spania	TVE	TVE 2	Antonio Gómez Rufo
Storbritannia	BBC	BBC1	Terry Wogan
	BFBS	BFBS Radio	Richard Nankivell
Sveits	SRG SSR	DRS	Tysk: Bernard Thurnheer
		TSR	Fransk: Serge Moisson
		TSI	Italiensk: Ezio Guidi
Sverige	SVT	TV1	Fredrik Belfrage
	SR	SR P3	Jan Ellerås og Rune Hallberg
Tyrkia	TRT	TRT Televizyon	Başak Doğru
Tyskland	ARD	Erstes Deutsches Fernsehen	Ado Schlier
Østerrike	ORF	FS1	Ernst Grissemann

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator
Australia	SBS	SBS TV	Brukte BBC-kommentaren til Terry Wogan. Vist i opptak dagen etter
Island	RÚV	Sjónvarpið	Hinrik Bjarnason
Jugoslavia	JRT	TV Skopje 1	Snežana Lipkovska-Hadžinaumova (opptak)
Nederland	Olympus TV		Gerrit den Braber, sendt i opptak dagen etter
Polen	TP	TP1	Ukjent, vist i opptak 25. mai 1985
Sovjetunionen	CT USSR	Program 1	Ukjent
Tsjekkoslovakia	ČST	ČST2	Ukjent, vist i opptak 1. juni 1985

• Borge, Knut og Morten M. Kristiansen (1986). Det største siden svartedauen : Om nordmennene og Melodi Grand Prix 1985–86. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205166935. 
• Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232. 
• Pedersen, Jostein (1996). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679. 

• Hele historien: Eurovision 1985 – triumfen med Bobbysocks NRK (2022), radiodokumentar om den norske seieren
• Tidsvitne – Bobbysocks. NRK (2013), tv-dokumentar om den norske seieren med «La det swinge».
• Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
• Eurovision Song Contest 1985