Ellisiv Av Kyiv: Dronning av Norge

1067), var en prinsesse fra Kyiv, hustru og dronning av kong Harald Hardråde av Norge.

Elisabeth eller Jelisaveta ble født i Kyiv som datter av prins Jaroslav I av Kyiv og prinsesse Ingegjerd Olofsdatter av Sverige. Hun var søster av Anne av Kyiv, som var dronning og regent av Frankrike og gift med Henrik I av Frankrike. En annen søster var Anastasia av Kyiv, som var dronning av Ungarn og gift med Andreas I av Ungarn. Det er mulig at Agatha av Kyiv, som var gift med engelske Edvard den landflyktige, var en tredje søster. Ellisiv hadde også flere brødre, deriblant Vladimir av Novgorod, Iziaslav I av Kyiv, Vsevolod I av Kyiv og Igor Jaroslavitsj.

Snorre Sturlason omtaler henne som Ellisiv Jarisleivsdatter. Adam av Bremen skriver om alle tre datter av Jaroslav den vise og den første som gifter med Harald Hardråde (uten å nevne), er Ellisiv antatt å være den eldste. Fagrskinna saga sier at rundt 1030 møtte Harald Hardråde datteren til Jaroslav den vise og ba om hennes hånd. Jaroslav den vise nektet imidlertid fordi Harald ikke hadde noe rike eller penger til brudens medgift. Rundt 1034 dro Harald fra Kyiv til Bysants. I Harald Hardrådes saga skriver Snorre Sturlason at Harald var en god skald og blant annet skrev et skjemtevers til Ellisiv med seksten strofer, som alle hadde omkvedet Men møya i Gardarike / meg likevel vil vrake. Med «møya i Gardarike» siktet han til Ellisiv. Dette er den første strofen i denne skjemtevisen:

Langs Sikiløy skar snekka,

stolt seilte vengebåten,

om bord var menn så djerve,

vi barge var med rette.

Og sikkert ingen stakkar

på slik hærferd seg våger.

Men møya i Gardarike

meg likevel vil vrake.

Harald kom tilbake fra Konstantinopel med «så mye gods at ingen mann nord i landene hadde sett slikt i én manns eie». Morkinskinna-sagæn sier at Harald giftet seg med Ellisiv vinteren 1043–1044, umiddelbart etter å ha kommet tilbake fra Konstantinopel. I Harald Hardrådes saga skriver Snorre at skalden Stuv den blinde hadde diktet om dette:

Dette omtaler Stuv den blinde

Egdenes stridsglade høvding

fikk svogerskap som han ville.

Mennenes venn fikk gullet

I mengde og datter til kongen.

I Heimskringla skriver Snorre at Ellisiv fødte Harald to døtre etter de har kommet tilbake til Norge: Maria og Ingigerd (sannsynligvis oppkalt etter kona til Jaroslav og mor til Ellisiv – Ingigerd).

I 1045 fulgte Jelisaveta, eller Ellisiv som hun ble hetende, Harald til Norge hvor hun ble dronning da Harald tvang sin nevø kong Magnus den gode, sønn av Olav Digre, til å dele riket med seg. Kort tid etter døde nevøen etter en rideulykke, og Harald ble enekonge av både Norge og Danmark i 1047. Året etter at Magnus døde giftet kong Harald seg med ytterligere en kvinne, Tora Torbergsdatter, som han fikk to sønner med, Magnus II og Olav Kyrre. I 1066 invaderte Harald England; han mente at han hadde arvet et krav på landet etter Magnus den gode. Imidlertid døde han i slaget ved Stamford bro det samme året.

Ellisiv og hennes døtre, Maria og Ingegerd, fulgte kong Harald med på ferden til England. Ifølge Snorre Sturlason oppholdt Ellisiv seg ved skipene på et sted han kaller Ravnsør, i dag heter det Ravenser, den ytterste odden av Holderness i East Riding of Yorkshire. Her skal datteren Maria ha «fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald hadde falt».

Ellisiv og Ingegerd dro tilbake til Norge sammen med den norske flåten. Hun bosatte seg sammen med stesønnen Olav på Østlandet, og det synes ikke som hun levde lenge, kanskje året etter var hun død.

Ellisiv ble gift med Harald i 1043 eller 1044. Noen kilder angir at Ellisiv var mor til to av Haralds barn:

• Maria Haraldsdatter, døde i England i 1066
• Ingegerd Haraldsdatter, dronning av Danmark med kong Olav Hunger, deretter dronning av Sverige med kong Filip av Sverige, døde i 1120.

Nåtidens historikere er imidlertid usikre på om Maria og Ingegerd var døtre av Ellisiv eller av hennes «medhustru» Tora Torbergsdatter.

Den norske forfatteren Ingeborg Refling Hagen ga i 1966 ut romanen Ellisiv og Harald Hårdråde der hun portretterer både Ingegjerd Olofsdatter, Harald Hardråde og Ellisiv. En annen norsk forfatter, Vera Henriksen, har i den historiske romanen Kongespeil fra 1988 skildret vikingkongen Harald Hardråde og dronning Ellisiv slik hun forestilte seg dem med utgangspunkt i de foreliggende kildene.

Ingeborg Refling Hagen skrev romanen Ellisiv og Harald Hardråde som ble publisert av Aschehoug i 1966. 10. oktober 1970 var det premiere av teaterproduksjonen Ellisiv og Harald Hardråde på Suttungteatret. Produksjonen ble spilt på Tangen Samfunnshus og reiste på turné i Hedmark og Oppland. Svein Gundersen og Karen Høie var skuespiller som spilte Skalden og Skaldens følge.

• Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 24–25. ISBN 82-10034-58-8. 
• Ellisiv, artikkel i Norsk biografisk leksikon
• Ellisiv og Harald Hårdråde av Ingeborg Refling Hagen