Elisabeth Av Valois

april">2. april 1545, død 3. oktober 1568) var den eldste datteren av Henrik II av Frankrike og Katarina av Medici. Hun ble giftet bort til Filip II av Spania, men er kanskje like godt kjent fra Friedrich Schillers drama Don Carlos som igjen inspirerte operaen Don Carlos av Giuseppe Verdi.

Elisabeth av Valois
Født		Élisabeth de Valois 2. apr. 1545 Fontainebleau
Død		3. okt. 1568 (23 år) Aranjuez
Beskjeftigelse		Aristokrat
Embete		Spansk dronninggemalinne (1559–1568)
Ektefelle		Filip II av Spania (1559–1568)
Far		Henrik II av Frankrike
Mor		Katharina de' Medici
Søsken		11 oppføringer Joan av Valois Diane de France Victoria av Valois Margrete av Valois Claude av Valois Louis av Valois Frans II av Frankrike Karl IX av Frankrike Henri d'Angoulême François-Hercule av Valois Henrik III av Frankrike
Barn		Isabella Clara Eugenia av Spania Catalina Micaela of Spain
Nasjonalitet		Frankrike Spania
Gravlagt		Panteón de Infantes
Våpenskjold
Elisabeth av Valois på Commons

Elisabeth ble født i Fontainebleau slott og i hennes barndom insisterte hennes far på at hun delte soverom med hennes framtidige svigerinne, Maria I av Skottland, som var på samme alder. Selv om Elisabeth sto bak Maria i rang (ettersom Maria allerede var kronet som dronning) forble de to nære venner for resten av livet. Elisabeth er beskrevet som sky, forsagt og i ærefrykt for sin overveldende mor, skjønt det er bevis for at Katarina av Medici kunne være kjærlig og vennlig mot sin datter, iallfall gir hennes brev dette inntrykk.^{[trenger referanse]}

Elisabeth ble giftet bort til Filip II av Spania, sønn av Karl V av Det tysk-romerske rike og Isabella av Portugal, i 1559. Opprinnelig gift via stedfortreder i Notre-Dame (med hertugen av Alba som stedfortreder for Filip) før hun forlot Frankrike, den egentlige seremonien fant sted i Guadalajara i Spania ved hennes ankomst der. Bryllupet var et resultat av Freden vid Cateau Cambrésis (1559). Filips andre hustru, Maria I av England, hadde nylig dødd, noe som gjorde Elisabeth av Valois til Filips tredje hustru.

Filip var fullstendig fortryllet av sin 14 år gamle brud, og i løpet av kort tid hadde han gitt opp sin elskerinne.^{[trenger referanse]} Til tross for den betydelig aldersforskjellen skal Elisabeth ha vært også ganske fornøyd med sin ektemann.^{[trenger referanse]} I brev til sin mor, i den grad man kan legge vekt på disse, proklamerte hun seg heldig som kunne bli gift med en slik sjarmerende prins. Filip hadde glede av å arrangere ridderturneringer for å underholde sin hustru. Elisabeth ville spille lensfrue til tre unge prinser ved det spanske hoff; Don Carlos, Don Juan (Don Juan de Austria (Østerrike), en sønn utenfor ekteskap av Karl V), og Alessandro Farnese (hertug av Parma, og sønn av Karl Vs illegitime datter Margaret).

Elisabeth hadde opprinnelig blitt forlovet med Filips sønn Don Carlos, men politiske forviklinger hadde uventet gjort det nødvendig med et ekteskap til Filip. Hennes forhold til sin problemfylte stesønn Don Carlos var varmt og vennlig. Til tross for rapporter om hans gradvise bisarre oppførsel var Don Carlos alltid vennlig mot henne. Da det til slutt ble nødvendig for Filip å stenge ham inn (som kort tid etter førte til prinsens bortgang) skal Elisabeth ha grått i dagevis.^{[trenger referanse]}

Filip var svært tiltrukket av Elisabeth og holdt seg nær ved hennes side da hun ble syk med virussykdommen kopper. Hennes første graviditet i 1564 endte med abort av to tvillingpiker. Hun fødte senere infanta Isabella Clara Eugenia av Spania den 12. august 1566, og deretter til Isabellas yngre søster Infanta Catherine Michelle av Spania den 10. oktober 1567. Elisabeth fikk ytterligere enn abort den 3. oktober 1568 og døde samme dag sammen med sin nyfødte sønn.

Etter at Elisabeth var død tilbød hennes mor, Katarina av Medici, sin yngre datter Marguerite som ny brud for datterens enkemann, men Filip takket nei til tilbudet.