Elis

For det liechtensteinske gothic metal-bandet, se Elis (band), og for mannsnavnet, se Elis (navn).

Det svarer til prefekturet Vest-Hellas (frem til 2011 med navnet Ilia) i dagens Hellas, beliggende på halvøya Peloponnes, og grenset i nord mot Akhaia, øst ved Arkadia, i sør ved Messenia, og i vest av Det joniske hav.

Den lokale formen av navnet Elis var Valis eller Valeia, trolig med betydningen «lavlandet». De fysiske forholdene tilsvarte landskapene i Akhaia og Arkadia med fjell i forlengelse av det arkaiske høylandet, der de viktigste elvene har sitt utspring.

De første olympiske leker ble organisert i Olympia i Elis av myndighetene. Tradisjonen daterer de første lekene i 776 f.Kr. Lekenes dommere, kalt hellanodikai (bokstavelig: «grekeres dommere»), kom fra Elis.

Området har vært bebodd nesten sammenhengende fra rundt 130.000 f.Kr. frem til den tidlige byzantinske perioden på 600-tallet, da byen ble forlatt. Sagnskikkelsen Oxylos fra Aetolia ble ansett som byens grunnlegger på 1100-tallet f.Kr. Han skal ha benyttet seg av den doriske invasjon til å underlegge seg området på 1100-tallet f.Kr., og hans etterkommer, kong Iphitos, stiftet de olympiske leker. Det het seg at de to elvene i Elis, Peneus og Alfeus, ble skilt av Herakles. Bystatens største by, Elis, ble reist på nordbredden av Peneus, ifølge Strabon i år 471 f.Kr. Byen ble ansett som hellig og ukrenkelig, og var derfor uten ytre forsvarsmurer.

Lekene påvirket bebyggelsen: Foruten buleuterion, den bygningen som rommet bulen, rådsforsamlingen i de antikke greske demokratiene, som her ble huset i ett av gymnasene, var alle offisielle bygninger knyttet til lekene: to gymnasion, et palaestra (bryteskole), og hellanodicae stoa (de olympiske dommernes hus). Den antikke geografen Pausanias har omtalt disse.

I gresk mytologi var Aethlius, Deucalions barnebarn, områdets første hersker. Enten var det han eller Zevs som var far til Endymion, som i gresk mytologi ledet aeolierne ut av Thessalia og grunnla Elis der han regjerte som konge. Månegudinnen Selene elsket ham, og fikk femti døtre med ham. Zevs oppfylte Endymions ønske om å sove for alltid, uten å dø eller eldes. Andre hevder at det var søvnens gud Hypnos som forelsket seg i Endymion, og la ham til hvile med øynene åpne, så han kunne se inn i øynene hans uavbrutt.

På 300-tallet f.Kr. ble innbyggerne karakterisert som «de største barbarer», barbarotatoi, av Stratonikos fra Athen som revolusjonerte antikkens musikk ved å introdusere sitar: fra Athen: «Og da han en gang ble spurt av en eller annen om hvem som var de ondskapsfulle folket, svarte han: «Det er i Pamfylia, folket fra Phaselis som er de verste; men at sidetae var de verste i hele verden.» Og da han ble spurt igjen, ifølge en redegjørelse gitt av historikeren Hegesander fra Delfi, om hvem som var de verste barbarer, de fra Boiotia eller de fra Thessalia, svarte han: «De fra Elis».» Begrepet «barbarer» ble vanligvis brukt om enhver utlending, ikke-greker. Hos Hesykhios av Alexandria (det vil si βαρβαρόφωνοι) og i andre antikke leksikalske skrifter ble beboerne i Elis listet som barbarophones. Dette er påfallende med tanke på byens status i forbindelse med lekene, og årsaken er uklar, om de ikke gjenspeiler en førgresk fortid som fortsatt var levende. Den nordvestlige doriske greske dialekten i Elis har vært betraktet som blant de vanskeligste å forstå for moderne lesere av epigrafiske tekster.

• Antikkens olympiske leker

• Kart fra det greske kulturdepartement
• Elis – byen til de olympiske leker (engelsk)