Den Himmelske Freds Port

Den ligger langs den nordlige enden av Den himmelske freds plass.

Den himmelske freds port
Land		Kina
Sted		Dongcheng
Høyde		32 meter
Lengde		66 meter
Kart
Den himmelske freds port 39°54′26″N 116°23′28″Ø
Den himmelske freds port på Commons

Porten er dessuten avbildet på Folkerepublikken Kinas nasjonalvåpen, og det dukker opp også på alt fra flybilletter til merker på politiluer.

Forøvrig kalles hele området foran porten og rundt Den himmelske fredsplass for Tiananmen, slik at Tiananmen også er navnet på et nabolag i Beijing.

Portens kinesiske navn, Tiān'ānmén 天安門, er sammensatt av de kinesiske tegn for himmel 天, fred 安 og port 門. Dermed er «Den himmelske freds port» en tilsynelatende grei oversettelse. Men det kinesiske navnet er i virkeligheten er en kortform, og det som ligger bakenfor er den meget lengre frasen «mottakelse av himmelens mandat, stabilisering av dynastiet» (受命于天，安邦治國). Det mandsjuiske navnet, Abkai elhe obure duka, ligger noe nærmere den opprinnelige mening, og kunne oversettes ordrett som «den himmelske fredsstiftelses port» Porten har forøvrig et motstykke helt i nordenden av Keiserbyen, Dì'ānmén 地安门 (mandsjuisk: Na i elhe obure duka), som man kunne oversette som «den jordiske fredsstiftelses port».

Før i tiden var denne porten en av tre som måtte passeres av en besøkende som ville frem til Keiserbyen, lenger ute, sør på det som nå er Den himmelske freds plass, måtte man gjennom Qianmen. Innenfor var porten Duānmén, før man så gikk inn under Tiananmen. Skulle man helt inn i det keiserlige område i Den forbudte by måtte man til slutt gjennom en fjerde port, Meridianporten.

Porten het opprinnelig Chéngtiānmén (承天门, «Porten som bærer himmelen», noe som også henspiller på den keiserlige mottagelse av det himmelske mandat. Den ble oppført i 1417. Porten ble skadet av lynnedslag i 1457 og ble ikke reparert før i 1465, under Chenghua-keiseren, som også beordret vesentlige endringer. Det var ministeren for bygningsministeriet, Zi Gui 自圭, som forestod arbeidet, og utformingen ble da endret fra den kinesiske arkitekturs typiske pailouform til et bredt porthus, omtrent slik det fremstår i dag.

 

Porten ble skadet igjen i krigen på slutten av Ming-dynastiet. I maktkampene våren 1644, da Ming-dynastiet ble styrtet, ble porten brent ned av opprørere under ledelse av Li Zicheng, som da inntok byen og herjet der til de selv etter noen uker ble jaget vekk av fremrykkende styrker fra nord som innsatte Qing-herskerne. Porten ble så raskt gjenoppbygd, og fikk sitt nåværende navn i 1651.

Siden keisertiden har bygningen tjent som tribune for proklamasjoner og opptredener foran folkemengden. Det er fem porter gjennom bygningen, og foran den er det syv broer som spenner over en bekk. Det var tidligere en strikt protokoll hvem som kunne benytte hvilke broer og porter, og den midtre port og bro var reservert keiseren.

 

Det var fra Den himmelske freds port at Mao Zedong den 1. oktober 1949 erklærte Folkerepublikken Kina for en stat etter den kommunistiske seier i nord og andre store deler av Kina. Det er ikke foretatt vesentlige endringer av bygningen siden da. Men den er faktisk i all hemmelighet blitt fullstendig revet og så gjenoppbygd: I desember 1969 ble den originale og meget falleferdige porten innhyllet i stillas og presenninger, offisielt på grunn av renovasjonsarbeid, og så tatt fullstendig ned. En nesten helt tro kopi ble reist bak presenningene, og kunne så fremstå i april 1970. Det var daværende statsminister Zhou Enlai som beordret tiltakene. Den nye bygningen er blitt mer motstandsdyktig i tilfelle jordskjelv, og det er tilkommet moderne elementer som for eksempel en heis. Hemmeligheten om at det som skjedde i 1969/70 var noe langt mer enn renovasjoner, ble ikke røpet for almenheten før i år 2000, av det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

Det mest iøynefallende nye som tilkom etter kommunistpartiets maktovertakelse, er et stort portrett av Mao Zedong som er blitt plassert over den midtre porten (keiserens port). Til venstre for portrettet er slagordet «Lenge leve Folkerepublikken Kina» (中华人民共和国万岁, Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó wànsuì), og til høyre står det «Lenge leve enheten blant verdens folk» (世界人民大团结万岁, Shìjiè rénmín dà tuánjié wànsuì). Egentlig står det ikke «lenge leve», men «ti tusen år». Denne uttrykksmåten var tidligere reservert keiseren, slik at bruken om det almene folk har symbolske politiske undertoner.

Det er også tilkommet tribuneplasser som ved større tilstelninger rommer plass til 20 000 personer. De er i bruk for eksempel ved de årlige 1. mai-togene, som er svært store i Beijing.

 

Bygningen er 66 meter lang, 37 meter bred, og 32 meter høy. På lik linje med andre offisielle bygningene knyttet til keiserriket, finnes det på takets møner rekker av små figurer i hvert av de fire hjørnene. Dess viktigere en bygning var, jo flere figurer ble satt på rekke i hvert takhjørne. Den himmelske freds port har det nest høyeste antallet figurer, nemlig ti. Et palass inne i Den forbudte by har elleve slike gavlfigurer.

Foran porten står det figurer av to løver, og to til bevokter broene. I kinesisk tradisjon anses slike løver å beskytte mot onde ånder.

 

Foran porten er det også to steinpilarer, kalt huabiăo (华表) – begge med et dyr (hou) på toppen. Opprinnelig var det slik at almenheten skulle feste sine bønneskriv til det keiserlige hoff på slike søyler, men dem som ble satt opp nettopp foran Den himmelske freds port og dermed Keiserbyen hadde kun dekorativ funksjon, en anskueliggjørelse av den keiserlige regjerings majestet.

Mao Zedongs bilde er ikke det eneste som er blitt hengt opp på bygningen. Siden 1949 har fasaden til tider vært prydet også av portretter av Sun Yat-sen, Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin og Josef Stalin, med den mest fremtredende plass reservert for Sun Yat-sen.

Bildet av Mao kom på plass etter hans død i 1976.

• (en) Tiananmen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) 天安門 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• tiananmen.org.cn Arkivert 17. mai 2008 hos Wayback Machine.
• Video foran Tian'anmen