Crotale-Saken: Norsk politisk hendelse

Etter at Norges befolkning stemte nei til å søke medlemskap i det daværende Europeiske Fellesskap (EU), gikk Bratteli-regjeringen av, etterfulgt av regjeringen Korvald, en mindretallsregjering som besto av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Den nye regjeringen fikk i oppgave å lage en handelsavtale med EF.

Saken handlet om en politisk hestehandel, der det ble påstått at hvis franske politikere kunne ordne en større importkvote for aluminium inn til EU, så ville Norge bruke cirka en milliard kroner på å kjøpe den franske rakettypen Crotale. Leder for Stortingets utenrikskomite og parlamentarisk leder for Det nye folkepartiet, Helge Seip, viste i Stortinget den 24. mai 1973 fram tre brev fra ledelsen i Crotale til den franske statsministeren, hvor Crotale-ledelsen oppfattet større velvillighet for våpenkjøp hvis aluminiumskvotene ble utvidet. Saken ble først kjent i Norge 28. mars 1973, av Lars-Jacob Krogh. I et intervju med NRK dagen etter avdramatiserte Korvald det hele.

Arbeiderpartiet stilte mistillitsforslag mot regjeringen 8. juni, men Korvald-regjeringen ble sittende fordi verken Dnf eller Høyre ønsket å felle en borgerlig regjering til fordel for Ap. Samtidig var det vanskelig å felle en regjering bestående av nei-partiene så kort tid etter EF-valget. Seips håndtering av saken blir også brukt som forklaring på Det nye folkepartiets dårlige valg i september 1973.