Cape-Halvøya

På den sørlige enden av halvøya ligger Cape Point og Kapp det gode håp. På den nordlige siden ligger Table Mountain og skygger over Cape Town. Halvøya møter land ved Muizenberg, Table Mountain og Cape Town, med Cape Point og Kapp det gode håp som sine ytterste punkter. Nasjonalparken Table Mountain National Park finnes på halvøya, med blant annet ville sebraer og bavianer.

Halvøya domineres av de fjellene som deler den opp i et antall bosatte daler med fattige boligstrøk, havner og fiskerbyer. Byene og landsbyene på Cape-halvøya utgjør nå en del av Stor-Cape Town. I byen Simonstown på halvøya finnes også en av de få koloniene av pingviner på fastlandsafrika. Halvøya var en gang en øy, men for ca. 60 millioner år siden festet den seg til fastlandet ved emergens av det sandområdet som nå er kjent som Cape Flats fra havet.

Det sies iblant at Atlanterhavet og Det indiske hav møter hverandre ved Cape Point eller ved Kapp det gode håp, men Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har funnet ut at havstrømmene fra de to havene møtes rundt 200 km ut sørøstover, ved Afrikas sørligste punkt Kapp Agulhas.

Vegetasjonen består hovedsakelig av fynbos samt steinete områder, som i hovedsak ligger i Table Mountain National Park (som omfatter flere uavhengige regioner).

På Cape-halvøya finnes det mange attraksjoner:

• I nord: Table Mountain og Kirstenbosch botaniske hage.
• På vestsiden: Camps Bay og kystveien Chapman’s Peak Drive som starter i Hout Bay og går langs ryggen av De tolv apostlene.
• På sørspissen: Kapp det gode håp og Cape Point (med sin tilhørende fyrlykt) i Table Mountain National Park (hvor blant annet ville bavianer og strutser forekommer).
• På østsiden: Boulder’s Beach med en koloni av brillepingviner og landsbyene Simonstown og Fish Hoek.

•  
  Cape Point med fyrlykt
•  
  Cape-halvøya sett fra toppen av Table Mountain
•  
  Kapp det gode håp
•  
  Pingviner på Cape-halvøya

• (en) (en)   Cape-halvøya hos Wikivoyage
• (en) Kart over Cape-halvøya
• (en) Detaljert kart Arkivert 8. mars 2010 hos Wayback Machine.