Cancel Culture

Det er en engelsk betegnelse som ikke har fått en god norsk oversettelse.^{[trenger referanse]} «Kanselleringskultur», «utestengingskultur» og «utfrysingskultur» er blitt foreslått som norske navn. Fenomenet er beslektet med scenenekt, en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.^{[trenger referanse]} Fenomenet har historiske forløpere som boikott og svartelisting for eksempel ved skuespillere eller manusforfattere ikke slapp til i filmbransjen.

«Utfrysingen» innebærer at folk trekker seg unna og slutter å støtte, eller like, en offentlig person grunnet holdninger eller uttalelser fra denne personen. Kravet om utfrysing formidles ofte via sosiale medier. Cancel culture kan også betegne ønsket om å fjerne statuer eller navneplaketter knyttet til personer mange i dag ikke deler holdninger med.

Begrepet har blitt omtalt som retorikk som ytre høyre fløy, hovedsakelig i USA, bruker mot kritikere som tar opp stigmatisering og diskriminering av minoritetsgrupper, og har også blitt brukt av Vladimir Putin. Bruken av begrepet mot kritikere har også blitt kritisert; Lisa Esohel Knudsen skriver at «enkelte misliker at det har blitt mer ubehagelig å holde fast ved stigmatiserende fordommer og stereotypier».

En artikkel i New York Times henviser til metoder brukt i Kina og i vestlige, hvor man historisk søkte ansvarliggjøring av for eksempel offentlige figurer, der hvor dette ikke nødvendigvis var mulig å få gjort. I og med demokrati, internett og sosiale medier har denne prosessen med å «ansvarliggjøre» folk offentlig gjennom blant annet sosiale medier, blitt mulig strengt tatt for alle.. Der noen ser ansvarliggjøring og rettferdighet, ser andre sensur og straff uten dom. Som sådan blir dette omtalt som svært kontroversielt.