Biobrensel

Biobrensel kan for eksempel være ved, torv, flis, brikett, pellets, biodiesel, bioolje eller bioetanol.

Biobrensel fremholdes ofte som et miljøvennlig alternativ til fossilt brensel som olje og kull. Det tar millioner av år før planterester omdannes til fossile brensler, derfor regnes ikke fossile brensler som fornybare. Planter (og dermed biobrensel) oppstår i motsetning til fossile brensler i nåtiden, og regnes derfor som fornybar energi. CO₂ blir kontinuerlig absorbert fra atmosfæren og lagret som karbon i plantene. Når planter som fjernes og brennes blir erstattet av ny plantevekst, øker ikke totalmengden av CO₂ i atmosfæren.

I det norske energiforbruket (2010) har cirka 17 TWh biologisk opprinnelse, og kommer i hovedsak fra jordbruk, skogbruk og avfall.

Biobrenselanlegg produserer varme ved hjelp av biobrensel. Varmen overføres som oftest til fjernvarme. Biobrensel kan også benyttes i en vanlig vedovn, eller mer spesialtilpassede ovner, eksempelvis for pellets. Fyrkjeler til varmeanlegg kan også benyttes, eller ombygges til for eksempel pellets. Biologisk brensel er en fornybar og kretsløpsbasert ressurs som ikke bidrar til økte CO2-utslipp. Biobrenselanlegget anvender biologisk brensel som ved, bark, flis, torv, brikett, pellets,sagmugg og vegetabilske oljer. Det har også behov for vann og strøm (varmeanlegg og fjernvarme), for å kunne virke. Et pioneranlegg på Gardermoen ble anlagt i 2006. Enova yter økonomisk støtte til investeringer i anlegg som dette.^{[trenger referanse]}

• Norsk bioenergiforening
• Prosjektet Grønn Varme
• Energiveven