Benedikt XV, født Giacomo della Chiesa (født 21.
november">21. november 1854 i Genova i kongedømmet Sardinia, død 22. januar 1922 i Roma) var pave fra 3. september 1914 til sin død i 1922. Hans pontifikat ble i det vesentligste preget av første verdenskrig og dens politiske, sosiale og humanitære konsekvenser i Europa.
Benedikt XV Benedictus XV | |||
---|---|---|---|
Født | Giacomo Paolo Giovanni Battista della Chiesa 21. november 1854 Genova | ||
Død | 22. januar 1922 Roma | ||
Beskjeftigelse | Romersk-katolsk prest (1878–), katolsk biskop (1907–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana Universitetet i Genova | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1922) | ||
Gravlagt | Grotte Vaticane | ||
Utmerkelser | Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
Dåpsnavn | Giacomo della Chiesa | ||
Valgt | 3. september 1914 | ||
Innsatt | 6. september 1914 | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | - | ||
Festdag | - | ||
Forgjenger | Pius X | ||
Etterfølger | Pius XI | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Se også liste over paver |
Della Chiesa kom fra en adelig familie. Hans far var markien Giuseppe della Chiesa og moren var Giovanna Migliorati.
Han tok den juridiske doktorgrad i 1875. Deretter bad han sin far om tillatelse til å studere til prest. Det fikk han lov til. Faren insisterte imidlertid på at hans sønns teologiske studier skulle foregå i Roma, for å sikre at han ikke endte som landsbyprest. I Roma var han seminarist ved Almo Collegio Capranica og studerte teologi og kanonisk rett.
Han ble presteviet i Roma den 21. desember 1878 av kardinal Raffaele Monaco La Valletta, få dager etter at Kardinalkollegiet hadde valgt Leo XIIIs til pave. Han studerte ved Pontificia Accademia dei Nobili Ecclesiastici (det pavelige diplomatakademi), før han tok fatt på virket som pavelig diplomat. I perioden 1883–1887 var han i Madrid som sekretær for nuntius Mariano Rampolla. Da Rampolla senere ble kardinalstatssekretær, fulgte della Chiesa med som sekretær.
I 1907 var det slutt på hans diplomatiske tjeneste, ettersom pave Pius X utnevnte ham til erkebiskop av Bologna dette året.
Den 13. desember 1913 døde kardinal Rampolla. Den 25. mai 1914 ble della Chiesa kreert til kardinal, med Santi Quattro Coronati al Laterano som tittelkirke.
I takt med at verdenskrigen nærmet seg, reiste spørsmålet seg om hvilken allianse Italia skulle inngå i. Pave Pius X døde den 20. august 1914, bare noen uker etter krigsutbruddet.
Konklavet åpnet i slutten av august 1914. Giacomo della Chiesa ble valgt til pave (fremfor Domenico Serafini) den 3. september. Han tok navnet Benedikt XV, til minne om pave Benedikt XIV, som også hadde vært erkebiskop av Bologna.
På grunn av det uavklarte spørsmål om Romas status, fulgte han sine to forgjengeres eksempel og trådte ikke ut på balkongen på Peterskirken for å gi urbi et orbi-velsignelsen til folkemengden.
Benedikt XV kalte krigen «Europas selvmord». Benedikts første encyklika var en oppfordring til våpenhvile og fred. Oppfordringen til våpenhvile kom i forbindelse med julen 1914, men ble ignorert av krigens parter. Paven protesterte mot den inhumane krigføringen, men forholdt seg nøytral i forhold til de krigførende parter.
Den 1. august 1917 fremla Benedikt en syvpunkters fredsplan som gikk ut på at
Storbritannias myndigheter reagerte positivt, men folkeopinionen der var mer delt. USAs president Woodrow Wilson avviste planen. Bulgaria og Østerrike-Ungarn var også positivt stemt, mens Tyskland gav et tvetydig svar. Benedikt oppfordret også til forbud mot tvangsutskrivelse til krigstjeneste, noe han skulle gjenta i 1921.
Pavestolen ble ikke gjort delaktig i fredsforhandlingene da krigen sluttet, men paven utstedte en encyklika, Pacem Dei Munus, hvor han ba om internasjonal forsoning.
Pave Benedikt hadde i 1917 promulgert den første Kirkerettskodeks; tidligere hadde kirkens lover bestått av autoriserte kompilasjoner av dekreter og andre bestemmelser. Arbeidet med denne Codex hadde pågått i lang tid, under ledelse av Pietro Gasparri og Eugenio Pacelli (den senere Pius XII) siden Pius Xs tid.
Benedikt ble syk av influensa som gikk over til en en alvorlig lungebetennelse.[trenger referanse] Han døde i januar 1922. Hans gravmonument, utført av Pietro Canonica, er i annet kapell på venstre side i Peterskirken. Hans levninger hviler i krypten under selve kirken.
Den neste som ble valgt til pave som tok navnet Benedikt var Benedikt XVI - kardinal Joseph Ratzinger - , som ble pave i 2005.
Hans episkopalgenealogi er:
Forgjenger: Pius X | Pave (liste over paver) | Etterfølger: Pius XI |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Benedikt XV, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.