Anouk Aimée (fransk uttale: ; opprinnelig Nicole Françoise Florence Dreyfus; født den 27.
april">27. april 1932 i Paris) er en fransk skuespillerinne, som har spilt inn 70 filmer siden 1947.
Anouk Aimée | |||
---|---|---|---|
Født | Nicole Françoise Florence Dreyfus 27. apr. 1932 (92 år) Paris (Frankrike) | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller | ||
Utdannet ved | St Leonards-Mayfield School | ||
Ektefelle | Nikos Papatakis (1951–1955) Pierre Barouh (1966–1969) Albert Finney (1970–1978) | ||
Partner(e) | Marcello Mastroianni | ||
Mor | Geneviève Soria | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama (1966) (for: En mann og en kvinne) Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1980) (for: A Leap in the Dark) Æres-César (2002) BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle (1968) (for: En mann og en kvinne) Goldener Ehrenbär (2003) | ||
Aktive år | 1947– | ||
IMDb | IMDb | ||
Hun var datter av skuespilleren Henri Murray (født Henry Dreyfus) og skuespillerinnen Geneviève Sorya (født Durand).
Ifølge én historiker er det - trass i påstander og spekulasjoner - aldri blitt bekreftet at hun skulle ha vært i slekt med den kjente kaptein Alfred Dreyfus. Hennes far var jødisk, moren var katolikk. Hun ble døpt og oppdratt katolsk, men gikk over til jødedommen i voksenalder.
Hun fikk sin tidlige utdannelse ved l'École de la rue Milton i Paris, École de Barbezieux, Pensionnat de Bandol og Institution de Megève. Hun studerte dans ved operaen i Marseille, teater i England, og deretter dramatisk kunst og dans med Andrée Bauer-Thérond.
Hun startet egentlig sin filmkarriere i en alder av 14 år.[trenger referanse] I sine tidlige år studerte hun skuespill og dans i tillegg til sin vanlige utdannelse. Selv om de fleste av hennes filmer er på fransk, så har hun også laget et antall filmer i Spania, Storbritannia, Italia og Tyskland, samt noen amerikanske produksjoner.
Blant hennes filmer er Federico Fellinis Det søte liv (1960), hvoretter ble hun vurdert som en «stigende stjerne som eksploderte» inn i filmverdenen. Hun spilte deretter i Fellinis 8½ (1963), Jacques Demys Lola, piken fra kaiene (1961), George Cukors Justine (1969), Bernardo Bertoluccis En latterlig manns tragedie (1981) og Robert Altmans Den nakne sannhet (1994). Hun vant en Golden Globe-pris for beste skuespillerinne - spillefilmdrama og en British Academy Film Award for beste skuespillerinne i en ledende rolle og ble også nominert for Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for hennes tolkning i En mann og en kvinne (1966). Filmen «nesten gjenantente den frodige på-skjermen-romantikken i en tid med skeptisk modernisme», og brakte med seg internasjonal berømmelse for henne.
Hun vant under Filmfestivalen i Cannes i 1980 Prix d'interprétation féminine (prisen for beste skuespillerinne). I 2002 mottok hun César-prisens æres-pris, Frankrikes nasjonale filmpris.
Hun ble bemerket for hennes «ekstraordinære trekk» og skjønnhet, og ble ansett som «en av 100 sexiest stjerner i filmens historie», ifølge en 1995 meningsmåling utført av Empire Magazine. Hennes skuespillerstil skildrer ofte en femme fatale, med en melankolsk aura. I 1960-årene skrev Life magazine at «etter hver film dvelte hennes gåtefulle skjønnhet» i minnene til hennes tilhørere, og kalte henne «vestbreddens mest skjønne fastboende».
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Anouk Aimée, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.