Anne Kjersti Befring: Norsk jurist og forsker

Hun har også en bistilling ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer.

Anne Kjersti Befring
Født		1962
Beskjeftigelse		Jurist, forsker, sakprosaforfatter
Far		Edvard Befring
Nasjonalitet		Norge

Befring har vært toneangivende når det gjelder utfordringer med organisering av helsetjenesten og helsetilbudet til befolkningen. Hun har tatt til orde for at systemet jevnlig må ettergås med sikte på å oppfylle befolkningens forventninger om et helsetilbud basert på ny kunnskap og teknologi. Befring var sentral under koronapandemien i arbeidet med å formidle hvordan lover og internasjonale avtaler skal og kan anvendes.

Befring ble utdannet cand.jur. ved UiO i 1990 og tok sin doktorgrad samme sted i 2019. Hun har også grunnfag i historie med internasjonal politikk, og i psykologi.

Stillinger

Hun arbeidet i 1990-årene som jurist i Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Helsedepartementet. I Helsedirektoratet fikk hun raskt lederansvar og har bidratt til å utvikle flere veiledere og tatt hånd om store prinsipielle saker.

Anne Kjersti Befring ledet arbeidet med helsepersonelloven i Helse- og omsorgsdepartementet fra 1996 til 1998. Fra 1998 til 2016 var hun ansatt som advokat, juridisk direktør og forhandlingsdirektør i Den norske lægeforening. Befring bygget opp en juridisk avdeling med kompetans til å forhandle avtaler, påvirke politisk og å ta rettsssaker på vegne av leger og legeforeningen. Av saker som har fått betydning kan omtales "narkotikaposendommen" fra 2013 som handler om taushetsplikten overfor politi, og en sak mot media som følge av at en lege ble hengt ut, feilaktig, for å fjerne friske organer fra mennesker. Begge sakene ble vunnet.

Hun bidro til å forhandle frem fastlegeordningen i 2000; ordningen trådte i kraft 1. juni 2001. Befring varslet i 2006 om den negative utviklingen av ordningen som hadde funnet sted etter de første gode evalueringene. Som forhandlingsdirektør frarådet hun å godkjenne de hemmelige protokollene mellom Arbeidsgiverforeningen Spekter og arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne H i 2005. Saken endte i arbeidsretten, der Legeforeningen/Akademikerne vant frem med argumentasjonen om at hemmelighold førte til ugyldighet. Hun ledet forhandlings- og meklingsarbeidet da Legeforeningen for første gang gikk i streik om urimelige arbeidstid.

Doktoravhandling

I 2014 ble hun stipendiat ved juridisk fakultet. Temaet for doktoravhandlingen som ble sendt inn i 2013 var persontilpasset medisin. Hun disputerte i mars 2019. I 2019 ble hun førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Regjeringsoppnevnte utvalg

Anne Kjersti Befring var medlem av det regjeringsoppnevnte koronautvalget fra 2022 til 2023. Hun var også medlem av vaksineutvalget der flertallet som Befring tilhørte, gikk inn for å ta ut AstraZeneca-vaksinen. Denne viste seg siden for å representere en ikke ubetydelig risiko for unge mennesker.

Befring var videre medlem av pasientovergrepsutvalget, som foreslo flere lovendringer.

Befring var medlem av Aarbakkeutvalget (1998) som utredet alternativ medisin i Norge, vaksineutvalget i 2021 og pasientovergrepsutvalget i 2021/2022. Hun ble medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) i 2002 og ble nestleder i komiteen i 2022.

Hun er datter av professor Edvard Befring.

• 2000: Lov om helsepersonell: kommentarutgave, Fagbokforlaget 1. utg. – sammen med Bente Ohnstad; 2. utg. i 2001 og 3. utg. i 2010
• 2002: Jus for leger, Høyskoleforlaget – sammen med Nils J. Grytten og Bente Ohnstad
• 2004: Jus for jordmødre og sykepleiere, Høyskoleforlaget – sammen med Bente Ohnstad
• 2004: Jus for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, Høyskoleforlaget – sammen med Bente Ohnstad
• 2005: Lov om alternativ behandling: med kommentarer, Fagbokforlaget
• 2007: Jus i helse- og sosialtjenesten, Damm
• 2015: Helsepolitikk og ledelse: styringssystemet for staten, velferdsstaten og helsetjenesten, Cappelen Damm Akademisk
• 2015: Sentrale helserettslige emner, Gyldendal Akademisk – sammen med Morten Kjelland og Aslak Syse
• 2017: Helse- og omsorgsrett, Cappelen Damm Akademisk
• 2019: Helsepersonelloven, kommentarutgave, Fagbokforlaget – sammen med Bente Ohnstad
• 2019: Persontilpasset medisin. Rettslige perspektiver. Gyldendal
• 2020: Kunstig intelligens og Big data i helsesektoren, Gyldendal – sammen med Inger-Johanne Sand
• 2022: Lov om alternativ behandling med kommentarer. Fagbokforlaget
• 2022: Helseretten. Cappelen Damm
• 2023: Pandemijuss. Gyldendal – sammen med Aslak Syse

I tillegg til egne bokutgivelser – alene eller sammen med andre – har Befring vært fagredaktør og forfatter for Karnov/Lovdata i forbindelse med publiseringen av ulike lovbestemmelser innen helseretten i perioden 2021–2022,