Alpin Kombinasjon: Gren i alpin skiidrett

Øvelsen kombinerer den kraft- og utholdenhetskrevende øvelsen utfor eller super-G med den teknisk krevende disiplinen slalåm, to svært forskjellige konkurranseformer.

Øvelsen bestod tidligere av et utforrenn (én omgang) og et slalåmrenn (to slalåmomganger). I verdenscupen var kombinasjonsøvelsen vanligvis ikke en separat øvelse, men en summering av et utfor- og et slalåmrenn som ble arrangert på samme sted, men på forskjellige dager. Antallet kombinasjonskonkurranser i verdenscupen varierer. For herrene er kombinasjonsøvelsen fast bestanddel under Lauberhornrennene i Wengen og inntil 2017 også i Hahnenkammrennene i Kitzbühel.

Under verdensmesterskap og olympiske leker er kombinasjonen blitt arrangert som selvstendig øvelse siden 1985, uavhengig av de egentlige utfor- og slalåmrennene. Utfor- og slalåmrennet blir arrangert i løpet av én dag, med noe forkortede løyper. Fra 2021 arrangeres kombinasjonen under VM som super-G og slalåm i stedet for utfor og slalåm.

Superkombinasjonen ble innført som et alternativ til den tidligere formen for alpin kombinasjon. Superkombinasjonen bestod av et (sterkt forkortet) utforrenn eller super-G og én slalåmomgang, som ble arrangert samme dag med kort tidsavstand. Superkombinasjonen ble arrangert for første gang 14. januar 2005 i Wengen. fra og med sesongen 2013/2014 ble alle kombinasjonsrenn i verdenscupen arrangert som superkombinasjon. Til og med sesongen 2012/2013 var kombinasjonen i Hahnenkammrennene i Kitzbühel sammenlagtresultatet av det ordinære utforrennet og det ordinære slalåmrennet. Fra 2014 til 2016 ble kombinasjonen også der avholdt som en superkombinasjon. Den bestod av det ordinære super-G-rennet etterfulgt av en egen slalåmomgang arrangert som flomlysrenn.

FIS har bestemt at øvelsen heter alpin kombinasjon da det som tidligere het superkombinasjon er blitt den vanlige formen for avvikling av rennene.