Søkjeresultat for «Eigedomspronomen» – Wiki Eigedomspronomen
Opprett sida «Eigedomspronomen» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
uttrykke eigedomstilhøve på i norsk og tysk ved hjelp av refleksivt eigedomspronomen: sin / si / sitt / sine. På bokmål blir eigedomstilhøve ordinært markert… |
nytta ord som «gut», «jente», «dame» eller «type» sett saman med eit eigedomspronomen for å visa til ein kjærast. Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe… |
Ordrekkefølgja er subjekt - verb - objekt. Adjektiv, demonstrativ og eigedomspronomen følgjer det substantivet dei skildrar. Dewan Bahasa dan Pustaka («Instituttet… |
dialekten opphavleg likna meir på det ein finn elles på Vestlandet. Medan eigedomspronomen i normert bokmål har same forma av 2. og 3. person fleirtal (deres)… |
grunntala, den ubundne artikkelen, eigeformene av personlege pronomen, eigedomspronomen, peikande pronomen og ubundne pronomen. Artiklar og talord er borte… |
på Geilo, E ska te Geilo, e kom tå Geilo. Både personlege pronomen, eigedomspronomen og substantiv følgjer regelen om oblikt kasus i alle kjønn. Hankjønn… |
«det» bunde av kjønnet til substantivet, nett som i tysk. Merk òg at eigedomspronomen alltid vil vere etterstilte i nynorsk som i dette dømet, om ikkje ein… |
dei vestlegaste språka er mykje SVO. Dei uralske språka har ikkje eigedomspronomen av den typen vi har i norsk, der mine i mine bøker står i fleirtal… |
Portugisisk (bolken Eigedomspronomen) personleg pronomen. Faz o que te mando! Gjer det eg gjev deg ordre om! Eigedomspronomenet bli bøygd i kjønn og tal. Tredje person kan vere fleirtydig. É seu… |
Stavangersk (bolken Eigedomspronomen) Eigedomspronomen bøygde i kjønn og tal hankjønn eintal hokjønn eintal inkjekjønn eintal fleirtal nynorsk 1. person eintal min mi mitt mine min 2. person… |
Eigedomspronomen Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Eintal 1. person Min Mi Min 2. person Din Di Din 3. person Hans Hennas - Fleirtal 1. person Våras / Okka Våras… |
Elverumsmål (bolken Eigedomspronomen) Elverumsmålet høyrer til dei østerdalske målføra. Denne artikkelen tek utgangspunkt i Elvromsmaalets grammatik av Johan Hogstad frå 1906. Hogstad, Johan… |