Søkjeresultat for «Det akkadiske riket» – Wiki Det Akkadiske Riket
Opprett sida «Det+akkadiske+riket» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
Det akkadiske riket var eit imperium og mellom dei første større rika i Midtausten. Det vart grunnlagt av Sargon av Akkad kring 2334 f.Kr og varte fram… |
Akkad (kategorien Det akkadiske riket) Akkad var hovudstaden i Det akkadiske riket, det første semittiske riket i Mesopotamia, som tok over makta etter Sumer. På sumerisk blei byen kalla Agade… |
2195–2174 fvt.: Dudu var konge av Det akkadiske riket Kring 2174–2159 fvt.: Sju-durul var den siste kongen av Det akkadiske riket «Akkad» av Hans M. Barstad… |
dei akkadiske rompreposisjonane er ukjent. I motsetning til dei fleste andre semittiske språka har akkadisk berre éin frikativ, nemleg ḫ [x]. Akkadisk har… |
fvt. til 2200 fvt. Kring 2254–2218 fvt.: Naram-Sin var konge av Det akkadiske riket «Akkad» av Hans M. Barstad og Bente Groth i Store norske leksikon… |
til 2300 fvt. Kring 2334–2279 fvt.: Sargon av Akkad var konge av det Det akkadiske riket, som han grunnla «Akkad» av Hans M. Barstad og Bente Groth i Store… |
som er kalla «Amorittfjella». Det etniske omgrepet Amurru og Amar vart nytta om dei, høvesvis hos det akkadiske riket, Assyria og Egypt. Frå 2000-talet… |
urbaniserte akkadiske nasjonen Assyria (og frå 1894 f.Kr. kalla for Babylonia) utvikla seg hovudsakleg frå det oppløyste akkadiske riket. I den gammelassyriske… |
Kirkuk (kategorien Busetnader grunnlagde i det 3. tusenåret fvt.) nemnt i den sumerisk-akkadiske perioden i Assyria i kileskriftkjelder frå kring 2400 fvt. Regionen vart ein del av Det akkadiske riket (2335-2154 fvt.) som… |
Assyria (omdirigering frå Det assyriske riket) Det utvikla seg på 1000-talet f.Kr. til eit omfattande rike, og blei i løpet av det første hundreåret f.Kr., under Det nyassyriske riket, til det største… |
Oldtidsbyen Mari (kategorien Det akkadiske riket) arkeologar i 1933. Utgravingar har avdekka over 25 000 leirtavler med akkadisk kileskrift. Dei var del av eit kongeleg arkiv, og gjev informasjon om samfunn… |
Elam, sonen til Sem. Riket deira blei ofte kalla «Susiana» i klassisk litteratur, sjølv om Susiana var ein særskild del av riket. For meir om dette emnet… |
for det gammal-babyloniske riket. Byen fekk sin andre stordomstid då kaldéen Nabopolassar dreiv ut assyriarane og skapte det ny-babyloniske riket på slutten… |
leirtavler frå Det nye riket i Egypt. Dei blei funne ved Amarna i Egypt i 1887. Breva er skrivne med kileskrift, hovudsakleg på akkadisk, og inneheld den… |
Al-Jazira i Mesopotamia (bolken Islamske rike) Øvre Mesopotamia er hjartet i det gamle Assyria. Frå 2200-talet fvt. var det ein del av Det akkadiske riket. Då riket braut saman danna dei nordlege… |
Irak (kategorien Land i Det nære austen) riket sitt, erobra Gutium, Elam og hadde sigrar som ikkje førte til ei full erobring mot amorittane og eblaittane i Syria. Etter Det akkadiske riket kollapsa… |
til dei gamle sumerisk-akkadiske i Mesopotamia for rundt 4000–3500 f.Kr., og i særleg til dei nordlege regionen av dei akkadiske områda og som vart kjende… |
assyrisk-akkadiske versjonen av teksten attgjev «Hurri» som «Hanigalbat». Tushratta, som kallar seg sjølv konge av Mitanni i dei akkadiske Amarnabreva… |
Aramearar (bolken Det nyassyriske riket) som 700-talet f.Kr. konkurrerte arameisk språk og skrift med det austsemittiske akkadiske språket og kileskrift i Assyria, og deretter spreidde arameisk… |
kalla kaskaar. Søraust for hettittane låg det hurrianske riket Mitanni. Under høgdepunktet til dette riket under regimet til Mursili II, strekte Hettittarriket… |