Säikresultoate foar
Dät rakt n Siede mäd Noome "Suugedierte" ap dissen Wiki
Do Suugedierte (Mammalia) sunt ne Klasse fon do Dierte, ju der uut 28 rezente Oardengen bestoant. Me leeuwt, dät do Suugedierte fon do Sauropsida oustamme… |
Doo Haagere Suugedierte (Eutheria) sunt doo "gans normoale" Suugedierte juunuur doo Püütdierte un doo Uursuugedierte. Me kon joo apdeele in fjauer Uuroardengen:… |
nai früünde Pteropodidae do eensichste Suugedierte, do gjucht fljooge konnen. Aal uur "fljoogende" Suugedierte, toun Biespiel do Pteromyini (Düütsk:Gleithörchen)… |
Roowdierte (Kategorie Suugedierte) Do Roowdierte (Carnivora, dt. Raubtiere) sunt ne Oardenge fon do Suugedierte (Mammalia). Ätter dät Bouk Walkers Mammals of the World rakt dät 8 rezente… |
Laurasiatheria (Kategorie Suugedierte) Doo Laurasiatheria (Ne Uuroardenge fon doo Suugedierte) sunt n Taxon sunner phänotypiske Kannegaid. Dät Taxon wuude bloot truch molekulargenetiske Unnersäikengen… |
Hoasenoardige (Kategorie Suugedierte) Doo Hoasenoardige (Lagomorpha) sunt ne Oardenge fon doo Suugedierte, juu me apdeele kon in 2 lieuwjende Familien un fääre in 13 Sleeke un 81 Oarde. Familie:… |
fuunen un do bee Elemente sunt charakteristisk in meteorisk Iersen. Suugedierte bruuke litje Massen Koabelsoalte in hiere Fodder. Kobalt-60 is n kunstelk… |
Euarchontoglires (Kategorie Suugedierte) Doo Euarchontoglires sunt ne Uuroardenge fon doo Suugedierte. Deertou heere wie (Homo sapiens) uk. Placentalia (Eutheria) Afrotheria Exafroplacentalia… |
Gnauedierte (Kategorie Suugedierte) Doo Gnauedierte (Rodentia) sunt ne Oardenge fon doo Suugedierte. Deertou heert toun Biespil alles, wät me so as "Muus" beteekend, man toun Biespil uk… |
Do Flädderdierte (Chiroptera) sunt do eensichste Suugedierte, do nit bloot gliede, sunnern gjucht fljooge konnen. Wan me bloot do rezente Chiroptera,… |
Glires (Kategorie Suugedierte) Doo Glires sunt n Taxon fon doo Suugedierte. Dät kon me apdeele in doo Oardengen Hoasenoardige un Gnauedierte. Fröier toachte me, doo Hoasenoardige wieren… |
Bilateria, do uut toun Biespiel do Wirbelde Dierte (mäd Fiske, Amphibien, do Suugedierte un do Sauropsida, dät is n Taxon fon do Fuugele un do Reptilien) bestounde… |
jo uk Gnauedierte, Insekten, Sniggen, Fuugele un juust so uk grattere Suugedierte, biespilswiese Harte, Bierich-Tapire un uunbewoakede Huusbäiste. Do Boaren… |
Wieselke (Kategorie Suugedierte) Microtus. Dät frät buutendät groote Suugedierte as Kanienken-Bäidene (Oryctolagus cuniculus), litje Suugedierte as uut ju Familie Soricidae, do Sleeke… |
Fäildmuus (Kategorie Suugedierte) Suugediert. Me sjucht doo nit oafte, owwol dät in Middeleuropa fon aal Suugedierte ap maaste Fäildmuuse rakt (sogoar moor as Moanskene). Natüürelk is juu… |
Microtus (Kategorie Suugedierte) Microtus is n Sleek fon litje Suugedierte. Deer heert uk juu Fäildmuus (Microtus arvalis) deertou. Kop un Rump sunt touhoope 83 - 178 mm loange un joo… |
uut phylogenetisk nit naier früünde Taxa bestoant. Wan me Fuugele un Suugedierte touhoope in een Taxon ienoardend, dan is dät toun Biespil polyphyletisk… |
Ulk (Kategorie Suugedierte) Sleek Rana (Dät sunt do normoale Poagen). Buppedät frät hie uk litje Suugedierte uut do Sleeke Microtus, Apodemus un Rattus, säilden ok Spitsmuuse (ju… |
fljootende Äien. Ju Groote Anakonda frät litje bit middelgroote Wirbelde Dierte, of dät nu Fiske, Amphibien, Reptilien, Fuugele of Suugedierte sunt.… |
Boaren (Kategorie Suugedierte) wan hie Dierte frät, sunt dät normoal Insekte, man säilden ook groote Suugedierte, wierbie dät maastens kroanke Dierte sunt. Äänelk uutsjo-ende Oarde rakt… |