Säikresultoate foar
Dät rakt n Siede mäd Noome "Dierte" ap dissen Wiki
Do Dierte, af in Strukelje Däirte, (Animalia), sunt n Riek fon Lieuweweesen. N normoal Diert frät organiske Stoffe un kon sik bewäägje. N Uutnoame sunt… |
hoochstäärke Legierengen. Molybdän wäd in Spuuren uk in Plonten un Dierte fuunen. In wäkke Dierte kon ne Uurmäite fon Molybdän giftich weese. Molybdän is 1778… |
Insekte (Kategorie Dierte) Do Insekte (Insecta) sunt litje Dierte, do träi groote Körper-Deele hääbe, un, as aal do Dierte uut ju Uurklasse Hexapoda, säks Beene hääbe. Dät Insekt… |
Suugedierte (Kategorie Dierte) Do Suugedierte (Mammalia) sunt ne Klasse fon do Dierte, ju der uut 28 rezente Oardengen bestoant. Me leeuwt, dät do Suugedierte fon do Sauropsida oustamme… |
systematiske Eenegaid. Af dät nu groote Gruppen sunt, as do Rieke fon Plonten un Dierte, af litje Gruppen as ju Oard Jiepeke, spielt neen Rulle. Sustertaxa Twillingstaxa… |
dän Frankfurter Zoo, Dierte-Filmer, Skrieuwer un Uutreeker fon Dierte-Bouke un een ätter him benaamde Enzyklopädie fon dät Dierte-Riek. In do 1960er un… |
in Gefoar. Do Dierte sunt maasttieds snoagens unnerwaiens, man toumäts uk deeges. Buute fon ju Brumst-Tied lieuwje do uutwoaksene Dierte aleenich. Jo konnen… |
Evolution Ferhooldensbiologie - ju befoatet sik mäd dät Ferhoolden fon Dierte Invasionsbiologie - ju befoatet sik mäd Neobiota. Molekuloarbiologie - ju… |
Huunde-Oardige (Kategorie Dierte) Roowdierte-Uurfamilie Canoidea uumfoatet do Huunde, Moddere, Boare un äänelke Dierte. Die Kat, die Leeuwe, do Hyänen un äänelke Roowdierte heere deerjuun tou… |
Dät sunt normoal Plonten. Do Konsumente (Ferbruukere), maasttied sunt dät Dierte, freete organisk Materioal, omje dän Suurstof mäd ju Luft ien un omje CO2… |
Glaanbäist (Kategorie Dierte) Frankriek wäi geen fääre. Ju Regierenge, ju dän Ferljus fon goude Tucht-Dierte ferhinderje wüül, ferlaangede een Stjuur faar dän Export fon Bäiste. Man… |
Flakten foar Plonten- un Fäitucht un foar ju Feroarbaidenge fon do Plonten un Dierte, foarallen tou Ietelweeren. Foarallen in ju USA, man uk n bitje in Düütsklound… |
Amphibien (Kategorie Dierte) (Amphibia) sunt ju ooldste Klasse fon do Tetrapoda (Dät sunt aal do Wirbelde Dierte buute do Fiske). Aal uur Tetrapoda stamme fon do Amphibien ou. Fuul Amphibien-Oarde… |
de Moanske do Dierte tom moaked. Dät Proses wäd uk däin mäd Plonten do uut dän wilden Natuur kuume. Truch bie ju Apluukenge fon do Dierte uurs tou tuchtjen… |
organiske Löösengsmiddele is. Iod ist n Bestanddeel, dät in dän Organismus fon Dierte un Moansken nit mist wäide kon un mäd dät ieten apnuumen wäd. Ap hööchste… |
See-Leeguoan (Kategorie Dierte) Sunne lääse, uum sik aptouwoormjen. See-Leeguoane sunt näämelk wikselwoorme Dierte. Uum gauer woorm tou wäiden, hääbe jo uk uur ju maaste Tied fon't Jier hiere… |
Fuugele (Kategorie Dierte) Fuugele as een Unnerkategorie binne do Sauropsiden tou ferstounden, do uk do Dierte uumfoatje, do aleer in dät paraphyletiske Taxon fon do Reptilien touhoopefoated… |
Woaterspeegel swimme un sunt deeruum foar Freetfäinde nit licht tou sjoon. Of do Dierte monnelk of wieuwelk sunt, sjucht me nit licht, uumdät do Geslächtsorgoane… |
Poagenstoule (Fungi) sunt n Riek fon do Eukaryoten. Jo sunt nai früünd mäd do Dierte, wuuden oaber fröier apgruund fon hieren Phänotyp tou do Plonten tälld,… |
swedsken Dokter, Natuurforsker un Wietenskupper. Hie häd fuul Plonten un Dierte beskrieuwen un waas truch sien Wierk Systema Naturae aan wichtigen Pionier… |