Søkeresultater for «Runebomme Referanser» – Wiki Runebomme Referanser
Opprett siden «Runebomme+Referanser» på denne wikien! Se også sidene som ble funnet i søket.
Anders Paulsen (kategori Sider med referanser fra utsagn) til kunnskap om samisk religion og om den rituelle bruken av runebommen; fordi hans runebomme er bevart, og fordi han selv forklarte betydningen av symbolene… |
Samer (kategori Artikler som trenger referanser) å lage uværsknuter; værmagi for å lage dårlig vær, eller for å eie en runebomme. Flere av rettssakene endte med at de tiltalte samene ble brent på bålet… |
Sjamanisme (kategori Artikler som trenger referanser) viktigste redskap var en tromme, en runebomme som ble spilt på med en runebommehammer under seremonier og ofringer. Både runebomme og hammer var dekorert med symboler… |
samisk kunst måtte inneholde visuelle referanser til det som tradisjonelt ble oppfattet som samisk: ikoner fra runebommer, primærfargene fra de samiske koftene… |
Thomas von Westen (kategori Sider med referanser fra utsagn) Westen ere udforskede' som også inneholde tegning av symbolene på en runebomme med forklaring av symbolene, er oppbevart ved Det Kongelige Bibliotek… |
Langs kysten av Bottenviken finnes mer enn 1100 stedsnavn med samiske referanser. Disse vitner om deres tilstedeværelse og om kontakt mellom samiske grupper… |
Historia Norvegiæ (kategori Artikler som trenger referanser) bekrefter samenes eksistens og deres religion. Det står at han har en runebomme med tegninger av et sjøbeist, reinsdyr, snøsko og en båt. Disse sies å… |
Olaus Stephani Graan (kategori Sider med referanser fra utsagn) språk som ble anvendt var umesamisk, Olaus Graans morsmål. Graan eide en runebomme av sørsamisk type, som i 1688 ble innlevert til Kungliga Antiquitets Collegium… |
Knut Bergsland (kategori Sider med referanser fra utsagn) Bergsland skrevet artikler innenfor samisk kultur og historie, så som Runebomme (1969), Om middelalderens finnmarker (1970), Jemtlands grense mot Herjedalen… |
Johannes Schefferus (kategori Sider med referanser fra utsagn) Schafferus' bok Lapponia fra 1673. Lapponia regnes som det første større verket om samisk kultur og historie. Illustrasjonen viser bruk av en runebomme.… |
Hans H. Lilienskiold (kategori Sider med referanser fra utsagn) eldste kjente tilfelle av at en noaide selv forklarer tegnene på sin runebomme. Reisejournal 1668–1670, I Deel, Bergen–Rom. 1916. Digital utgave av originalen… |
Erik Johan Jessen (kategori Sider med referanser fra utsagn) Denne runebommen er avbildet og beskrevet i hans Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion fra 1767… |