Søkeresultater for «Konsonant» – Wiki Konsonant
Det er en side med navn «Konsonant» på Wiki Norsk (Bokmål). Se også de andre søkeresultatene.
En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene… |
ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> 'ain. Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske alfabetet svarer til bruken i fransk og… |
er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer. Det motsatte er en stemt konsonant. IPAs diakritiske… |
En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant. Eksempler på par av stemte og ustemte… |
Bilabialer (omdirigering Bilabial konsonant) kilder. (10. okt. 2015) En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene. De bilabiale konsonantene slik de identifiseres av det internasjonale… |
Velarer (omdirigering Velar konsonant) En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen. På norsk fins det tre velare konsonanter: to plosiver: stemt [g], ustemt [k]… |
Stemtheten til de foregående konsonanter tilpasses da stemtheten til den siste konsonanten i konsonantgruppen. Hvis en stemt konsonant (b, d, dz, dź, dż, g,… |
Alveolarer (omdirigering Alveolar konsonant) En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene. De frikative alveolare konsonantene deles inn i dentale… |
Helt uten kilder. (10. okt. 2015) En labiovelar konsonant er enten en labial-velar konsonant (en konsonant som har to artikulasjonssteder, både på leppene… |
Uvularer (omdirigering Uvular konsonant) Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer. Uvularer kan være plosiver, frikativer… |
Glottaler (omdirigering Glottal konsonant) Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen. Vokaler er… |
Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted)… |
Palataler (omdirigering Palatal konsonant) (10. okt. 2015) En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen. I østnorsk fins det tre palatale konsonanter: To frikativer: ustemt [ç] (kj-lyden)… |
postalveolare konsonantene for det meste med de dentale og de alveolare, da disse låter nesten likt. Eksempler på postalveolare konsonanter er sj- og tsj-lyder… |
Svensk fonologi (avsnitt Konsonanter) vanligste uttalen av konsonanten /ɧ/ som en ustemt palatal-velar frikativ er ikke kjent i noe annet språk. Svensk uttale av konsonanter er lik den i de fleste… |
En retrofleks konsonant (av latin retro, bakover, og flexum, bøyd), eller kakuminal, er en språkvitenskapelig lyd som dannes med tungespissen bøyd oppover… |
Regelen for røverspråket er at man etter hver konsonant legger til bokstaven «o» og den samme konsonanten igjen. En setning som «Jeg heter Eivind» blir… |
Dentaler (omdirigering Dentale konsonanter) I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som /t/, /d/, /n/ og /l/. De dentale konsonantene slik identifiseres av Det… |
Ejektiver (omdirigering Ejektiv konsonant) kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning. Glottis lukkes delvis, og det… |
Thai-skrift (avsnitt Konsonanter) skrive pattani-malayisk med thai-skrift. Thai-skrift har 44 bokstaver (konsonanter), 15 vokaltegn (som kan opptre i opptil 28 kombinasjoner), fire tonemerker… |