Søkjeresultat for «Venezia Sjå òg» – Wiki Venezia Sjå Òg
Opprett sida «Venezia+Sjå+òg» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
Venezia (venetiansk Venezsia, latin Venetia, tysk, dansk, svensk og historisk norsk: Venedig) er ein italiensk by som ligg inst i Adriahavet. Venezia… |
Republikken Venezia (italiensk Serenissima Repubblica di Venezia, venetiansk Republica de Venesia) var ein italiensk stat som sprang opp rundt byen Venezia (i… |
Julisk Venezia (kroatisk og slovensk Julijska Krajina; italiensk Venezia Giulia; tysk Julisch Venetien; venetiansk Venesia Jułia; friulisk Vignesie Julie;… |
Veneziabukta (omdirigering frå Golfo di Venezia) Venezialagunen og byen Venezia. Her ligg òg ferieøya Albarella. Av store byar langs Veneziabukta finn ein Venezia, Trieste, Chioggia og Pula. Venezia Republikken… |
Veneto (bolken Serenissima: Republikken Venezia) landet og har 4,8 millionar innbyggjarar. Hovudstaden er Venezia og den største byen er Verona. Regionen var ein gong hjartet i Republikken Venezia og er… |
Tomaso Albinoni (kategorien Folk frå Venezia) framleis. Albinoni var fødd i Venezia som son av Antonio Albinoni, ein rik papirkjøpmann i Venezia, og studerte fiolin og song. Ein veit relativt lite… |
«heilag liga» saman med Habsburgarriket, Polen og Venezia for å frigjera Europa frå ottomanarherredømet. Sjå òg Fødde i 1684. 15. april: Katarina I av Russland… |
Alessandro Marcello (kategorien Folk frå Venezia) (fødd 1. februar 1673 i Venezia, død 19. juni 1747 i Venezia) var ein italiensk adelsmann som mellom anna òg var diktar, filosof og matematikar. Som broren… |
General Napoleon Bonaparte erobra Venezia, som til då hadde hatt sjølvstende i over tusen år. Den siste dogen av Venezia, Ludovico Manin, gjekk av. 17. oktober:… |
av 1400-talet. Ein veit òg at to kafear opna i Konstantinopel i år 1554. Dei eldste kjeldene på at det fanst kaféar i Venezia er frå 1685. Den mest kjende… |
Markus vernehelgen for byen og republikken Venezia, og symbolet for han, løva med venger, vart symbolet for Venezia, og nytta i byvåpenet. hebr. מרקוס… |
blei skottane slått av Edvard I av England. 1509: Pave Julius II sette Venezia under interdikt. 1521: Ferdinand Magellan fall i slaget ved Mactan på Filippinane… |
av dogen av Venezia. 1532: Kristian II oppgav kampen sin mot adelen og forlet Danmark fylgd av familien sin, rådgjevaren Sigbrit Willoms og ordføraren… |
Sýros (bolken Byar og tettstader) artikkel om ei gresk øy. Viss du leitte etter sure stoff, sjå syre. Sýros (gresk Σύρος), òg kalla Siros eller Syra, er ei øy i Hellas som høyrer til Kykladane… |
1798: Austerrike tok kontroll over delar av Nord-Italia, inkludert Verona og Venezia. 1871: Vilhelm I blei den første tyske keisaren. 1882: Asteroiden 221… |
Sjå òg den russiske filmen Zerkalo, som har den norske tittelen Speil Ein spegel er eit objekt som reflekterer lys svært bra. Ein god spegel har til dømes… |
Kongedømet Lombardia-Venetia (bolken Sjå òg) Dagen etter gjorde òg Venezia opprør mot austerrikarane, og danna Governo Provvisorio di Venezia (Den provisoriske regjeringa i Venezia). Austerrikarane… |
Genova (bolken Antikken og tidleg mellomalder) doge (sjå doge av Genova). Krigane med Venezia heldt fram og Chioggiakrigen (1378–1381) enda med siger til Venezia. Etter ein periode under Frankrike (1394–1409)… |
Republikken Genova (bolken Sjå òg) etter Venezia og Genova byrja å utvide områda sine under krosstoga. Flåten hennar transporterte mange troppar og vann mange busetnadar i Midtausten og dette… |
under fleire forskjellige namn. Då dei var under styret til Venezia fekk dei italienske namn, og enkelte av desse vert framleis nytta på enkelte språk som… |