Søkjeresultat for «Vatn Vassmassar» – Wiki Vatn Vassmassar
Opprett sida «Vatn+Vassmassar» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
kanalar og andre landformer, der vatn er i rørsle frå ein stad til ein annan, vert òg rekna som vassmassar. Somme vassmassar er menneskeskapte (kunstige)… |
eigenskap som er særs uvanleg. Det gjer at is berre vert danna på yta av vassmassar, og dette har ein fundamental påverknad på klimaet på planetar som jorda… |
Trofigrad (omdirigering frå Mesotrofe vatn) Trofigrad er ein måte å karakterisera vassmassar som innsjøar og myrer på som bygger på tilgangen deira til næringsstoffa fosfat og nitrogen, og på kor… |
grader mellom to vassmassar, t.d. ei kaldare oppvelling eller straum som kjem inn i overflatelaget med varmare vatn. Det får vatnet til å sjå ut ujamt… |
hyppig i kontinentalskråningar. Blandinga av vatn og sediment har større tettleik enn omkringliggande vassmassar og kan derfor oppnå stor fart. Han vil rive… |
vassmassar, slik at temperaturen har fall til 5 ºC og saliniteten til kring 35 ‰. Vestspitsbergenstraumen transporterer relativt varmt og salt vatn inn… |
for vertikal blanding av vassmassar som skjer under bestemte vilkår i havet, og som fører til at kaldt, tungt og næringsrikt vatn frå botn kjem opp og erstattar… |
Evapotranspirasjon (bolken Oppsamling av vatn) transpirasjon (utdunsting) av vatn frå planter. Fordampinga kjem frå jordsmonnet, toppen av lauvtre og frå vassmassar. Transpirasjon er vatn som plantene frigjev… |
eit langstrekt byggverk av jord, morenemasser og stein som skal halde vassmassar vekk frå landareal og hindre flaum. Då ordet flaumverk er vanleg å nytte… |
lagdelinga i vatn. I hovudsak er vatn med lågare salinitet lettare enn vatn med høgare salinitet, og det lettare vatnet legg seg på toppen av det tyngre… |
Etter 7-20 dagar (i regelen nærare 20 i norske vatn) klekkjest egga, og yngelen sym ut i vassmassane. Her lever dei av dyreplankton, botnlevande virvellause… |
lettare vatnet frå dei sørlege delane av Stillehavet, Atlanterhavet og Indiahavet. Denne sonen er 32 til 48 km brei, og blandinga av vassmassane fører til… |
Seiche (kategorien Vatn) Tyngdekrafta virkar alltid til å gjenskape horisontalflata i ein vassmasse, då dette representerer vatnet sin likevektstilstand. Resultatet er vertikale harmoniske… |
periode om sommaren og vinteren der vassmassane i ein innsjø er lagdelte. Under sommarstagnasjonen er vassmassane delte i eit varmt og produktivt lag… |
Ein meromiktisk innsjø har lag med vatn som ikkje blandar seg. Vassmassane nærast botn i ein slik sjø inneheld ikkje løyst oksygen. Botn-sedimentet i… |
Tidvasspytt (kategorien Vassmassar) ved klipperike kystar der vatnet samlar seg i holrom i klippene. Mange av desse pyttane finst berre som separate vassmassar ved lågvatn. I tidvasspyttar… |
i limnologi er eit lag i ein lagdelt vassmasse der det skjer ei raskt endring i ein av eigenskapane til vatnet. Dette kan til dømes vere ein kjemoklin… |
austover. Vatnet i Oyashio er ein subarktisk vassmasse med låg temperatur og låg salinitet. Det er næringsrikt og har mykje plankton, noko som gjev vatnet ein… |
stilleståande vatn med mykje vegetasjon. Føda består stort sett av insekt, små krepsdyr og plankton som han tek til seg i dei frie vassmassane. Særleg vaksne… |
Estanh de Bèrra/Mar de Bèrra eller Estang de Berro/Mar de Berro) er ein vassmasse ved sida ved Middelhavet vest for Marseille. Han vart danna av stigande… |