Søkjeresultat for «Hav på andre planetar» – Wiki Hav På Andre Planetar
Opprett sida «Hav++på+andre+planetar» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
blå planeten». Me kjenner ingen andre planetar med flytande vatn på overflata, sjølv om det er mogleg at planeten Mars ein gong hadde det. Ein trur likevel… |
eller Amazonis Planitia (Amazonassletta). Dei mørke områda blei sett på som hav, og fekk namn som Mare Erythraeum, Mare Sirenum og Aurorae Sinus. Det… |
Jorda (omdirigering frå Planeten Jorda) sola. I mindre klumpar vart det danna planetar som alle roterer same veg kring sola. Jorda og dei andre planetane må ha vore etter måten kjølige då dei… |
Uranus (symbol: ) er den sjuande planeten frå sola i solsystemet. Uranus roterer baklengs i høve til dei andre planetane i Solsystemet. Han blei oppdaga… |
Vêr (bolken Vêret og havet) vêrfenomen i stratosfæren som har effekt på vêret i troposfæren, men ein veit lite om korleis desse fungerer. Andre planetar har òg atmosfære, men jorda sin atmosfære… |
Hydrosfære (bolken Andre hydrosfærar) jordoverflaten på rundt 361 millionar kvadratkilometers er dekt av hav. At jorda har så mykje vatn skil planeten frå dei andre planetane i solsystemet… |
stjerna som ligg i sentrum av solsystemet. Jorda og andre himmellekamar, som planetar, asteroidar, meteoroidar, kometar og støv, går i bane rundt sola. Sola… |
Himmellekamar er objekt i verdsrommet, slik som til dømes sola, månen, stjerner og planetar. «himmellegeme» i Store norske leksikon, snl.no. Commons har multimedium… |
til teleskopet er å ta dei fyrste bileta av jordlike planetar i det levelege området kring andre stjerner. The European Extremely Large Telescope - ESO… |
Jupitermånen Europa (kategorien Objekt tidlegare rekna som planetar) kilometer tjukt (dels som frosen is i øvre skorpa, dels som eit flytande hav under isen). Målingar av det magnetiske feltet utført av romsonden Galileo… |
Jetstraum (bolken Andre planetar) oppvarming av atmosfæren (ved solstråling, og på somme andre planetar enn jorda av indre varme) og rotasjonen til planeten rundt sin eigen akse. Dei oppstår nær… |
sola, månen, planetane eller dei 57 stjernene som er oppgjevne i ein astronomisk almanakk til å avgjera posisjonen sin på havet, i ørkenen, på Grønlandsisen… |
delen på omtrent 1/6000. Dette er likevel svært energikrevjande og kostbart, og er ikkje vanleg praksis. Når ein finn vatn på månen og andre planetar, er… |
Matthew Maury sa i 1855: «Planeten vår er skjenka med to store hav, eitt synleg og eitt usynleg; ein under føtene, det andre over hovudet; det eine dekkjer… |
om lag 23,5 grader. Derfor vil ein del av planeten få meir direkte solstråling ei viss tid på året enn andre stader (sjå Fig. 2). Staden med mest solstråling… |
områda på andre sida av havet. Fordi det er eit eige kontinent blir Afrika likevel rekna som éin verdsdel. Vanlegvis deler ein landmassane på jorda inn… |
og atmosfæren til andre planetar ved å bruke likningar frå væskedynamikken, kjemiske modellar, strålingsbalansen til jorda og andre energioverføringsprosessar… |
flyttar seg nord og sør over ekvator i lag med sola sitt senitpunkt. Over hav er konvergenssona betre definert og sesongvariasjonen er mindre. Dette kjem… |
(Det frie hav) som er opphavet og startskotet for dagens havrett. Johannes Kepler gav ut Astronomia nova som kom med prov for at planetane gjekk i bane… |
Vulkan (bolken Vulkanar på andre himmelekamar) om den geologiske formasjonen. For guden, sjå guden Vulkan. For planeten, sjå planeten Vulkan. Ein vulkan eller eldberg er ei opning eller sprekk i jordoverflata… |