Søkjeresultat for «Fedje» – Wiki Fedje
Det finst ei side med namn «Fedje» på Wiki Nynorsk. Sjå også dei andre søkeresultata.
Fedje er ein tettstad og administrasjonssenter i Fedje kommune i Vestland med 382 innbyggjarar per 1. januar 2023. Tettstaden ligg på nordsida av øya Fedje… |
Fedje (uttale «Feie») er ein kommune Vestland fylke, heilt nordvest i Nordhordland. Kommunen vert utgjort av ei hovudøy, Fedje, og om lag 125 småøyar og… |
Fedje kyrkje er ei langkyrkje frå 1941 i Fedje kommune i Vestland. Kyrkja er bygd i murstein med tak av altaskifer. Tårnet er tekt med kopar. Byggverket… |
Knag og Dankert Dankertsen. Austrheim og Fedje Sparebank vart stifta i 1911 og dei hadde kontordagar på Fedje frå 1924. I 1961 fekk dei skøyte på ei tomt… |
innbyggjarane ein kjenner til på Fedje. I 1962 fekk Fedje kommune skøyte på ei av tomtene. Vasstårnet til vassverket på Fedje vart bygd her i 1961. Vassverket… |
Nygård er ein gard på Fedje. Han er ein av dei sørlegaste gardane nord på Fedje og ligg med Husavatnet i nordvest og Storavatnet i sør. I aust ligg Vågane… |
fryseri og postkontor her. Det første skulehuset på Fedje vart bygd på Muren i 1851, etter at Fedje hadde hatt eigen skule sidan 1838. Tomta låg halvvegs… |
for husdyrhald, men fiske var hovudnæringa her som elles på Fedje. Arvid Skogseth (1997). Fedje og folket: Gards- og ættesoge for Fedje. Fedje kommune. … |
Fedje er den største øya i Fedje kommune i Vestland. Ho ligg vest for Fedjefjorden og nord for Fedjeosen. Øya har eit areal på 7,2 kvadratkilometer. Det… |
ein gard og ei halvøy nordvest på Fedje. Ho ligg nordaust i området Vestkanten i innseglinga til hovudhamna på Fedje. I følgje Oluf Rygh tyder namnet eit… |
ein gard nordvest på Fedje. Han ligg heilt vest i området Vestkanten, med Karlsøyna like utanfor. Garden er av ei dei nyaste på Fedje og vart først dyrka… |
Vika (uttalt vi´kjæ) er eit bruk på Fedje i Fedje. Som namnet viser til ligg bruket ved ei vik, i Kyrkjevågen. Bruket ligg mellom Stuberg og Brotet, og… |
1800-talet fekk fleire setje opp hus her, men utan tilgang til jord. Arvid Skogseth (1997). Fedje og folket: Gards- og ættesoge for Fedje. Fedje kommune. … |
at Grenda vart skild ut frå Muren. Uttalen av namnet er «grennæ». Arvid Skogseth (1997). Fedje og folket: Gards- og ættesoge for Fedje. Fedje kommune. … |
skriftlege kjelder i 1590. Uttalen av namnet er «eie» i daglegtalen. Arvid Skogseth (1997). Fedje og folket: Gards- og ættesoge for Fedje. Fedje kommune. … |
fram. Dei første plassfolka på Smiholmen busette seg her i 1833. Arvid Skogseth (1997). Fedje og folket: Gards- og ættesoge for Fedje. Fedje kommune. … |
då det var to bruk her. På 1900-talet vart det frådelt to tomter. Arvid Skogseth (1997). Fedje og folket: Gards- og ættesoge for Fedje. Fedje kommune. … |
då klart fram. Dei første husa på Smineset vart bygd i 1860-åra. Arvid Skogseth (1997). Fedje og folket: Gards- og ættesoge for Fedje. Fedje kommune. … |
anlegget vore i privat eige og tilpassa aktivitet i oljeverksemda. Arvid Skogseth (1997). Fedje og folket: Gards- og ættesoge for Fedje. Fedje kommune. … |
skåthålmen) er ein holme og ein gard nordvest i Fedje kommune. Han er den nordlegaste garden på Fedje og er knytt til Moldøyna i søraust ved ei vegfylling… |