Søkjeresultat for «Epifytt» – Wiki Epifytt
Det finst ei side med namn «Epifytt» på Wiki Nynorsk. Sjå også dei andre søkeresultata.
Ein epifytt er ein plante som veks på andre plantar utan å snylta på dei. Ordet kjem frå gresk epi- («på») og phyton (plante). Som regel vert ordet nytta… |
Schlumbergera (kategorien Epifyttar) Dei er nærskylde artar, og dei er alle sukkulente plantar, som veks som epifyttar i 1000-1700 meters høgd i Orgelberga i Serra do Mar, i Brasil. Nokre julekaktusar… |
er epifyttar «næringspiratar» som kan ta til seg store mengder minerale næringsstoff som elles ville gått til vertsplanten. Store tal på epifyttar kan… |
organismar kallar me epizooiske. Plantar som veks på plantar vert kalla epifyttar. Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia… |
1 meter. Sørleg rātā skil seg frå nordleg rātā ved å sjeldan veksa som epifytt i andre tre. M. umbellata har skarlagensraude blomar med mange mjølberarar… |
Metrosideros robusta (kategorien Epifyttar) meter eller meir. Det er typisk ein hemiepifytt som startar livet som ein epifytt høgt oppe i greinene til andre tre. Det omgjev gradvis vertstreet med røter… |
floraen i temperert regnskog er bregnar og andre vekstar som veks som epifyttar, mosar og andre bryofyttar. Temperert regnskog finn ein mest av på vestkysten… |
mange ulike plantetypar, til dømes klatreplantar som eføy og giftsumak, epifyttar (plantar som gjerne veks på andre plantar) som banyan og tropiske orkidear… |
blir laga av arten Piper methysticum. Mange Peperomia-plantar veks som epifyttar på rotnande tre. Nokre av dei blir dyrka som prydplantar, til dømes Peperomia… |
frå dei. Mange av regnskogsplantane veks i sjølve trea. Ein skil mellom epifyttar og snyltevekstar, dei førstnemnde får all næringa si frå nedbør og luft… |
predatoren har ete ferdig sin del av byttet før dei et av det, eller epifyttar, som er plantar som veks på andre plantar utan å skade dei. Parasittisme… |
Nord-Peru. Habitatet er avgrensa til tåkeskog med tett undervekst og epifyttar og bambuskratt på omtrent 1900–2400 moh. Kinnskjeggugla er hovudsakleg… |
fuglar som et fruktene av det, som hyrdestare. Planten byrjar livet som epifytt i andre tre. Ved hjelp av røtene kveler han etterkvart vertstreet og blir… |
Bergtrupialar føretrekk habitat med fuktig, alpin skog, helst eik med epifyttar. Populasjonen er estimert til å ligge i området 1000-2500 individ og minkande… |
nektar frå plantar som Eugenia i myrtefamilien, Hamelia i maurefamilien og epifyttar. Dei jagar òg insekt. Storleiken på populasjonen av indigokronekolibri… |
Heilagdagkaktus (kategorien Epifyttar) plante kan ha talrike blomstrar. Dei kjem frå skogkaktus og veks som epifyttar i 1000 til 1700 meter (3300 to 5600 feet) høgd i Orgelfjella nord for… |
Det naturlege habitatet for denne arten er våt, temperert tåkeskog med epifyttar i høgder på 2610 til 3490 moh. Her lever han helst av frukter av tre i… |
sjølvpollinerer, og somme forplantar seg ukjøna. Flest alle orkideartar er epifyttar (veks på andre plantar), og somme av desse er heilt eller delvis parasittiske… |
duett. Dei byggjer reiret i hole trestammar, bergsprekker eller i tette epifyttar, oftast lågt over bakken. Egglegging kan skje i perioden frå august til… |
ha ein diameter på 1,5 meter. Det byrjar vanlegvis livet som ein halv-epifytt på tre som taraire (Beilschmiedia tarairi), pūriri (Vitex lucens), rewarewa… |