Stream Of Consciousness

Begrepet ble første gang brukt av den amerikanske psykologen William James i boka Principles of Psychology i 1890.

I litteraturteori betegner begrepet en litterær teknikk som i ekstrem grad inntar en indre synsvinkel ved å gjengi en persons bevissthetsstrøm. Begrepet ble introdusert i litteraturteorien av May Sinclair.

En slik framstillingsform innebærer nødvendigvis tankesprang som er vanskelige for leseren å følge. Noen forfattere avstår også fra store bokstaver og punktum for ikke å bryte illusjonen. Det mest kjente eksemplet på stream of consciousness er Molly Blooms 40 siders monolog i Ulysses av James Joyce:

«... ja og det neste ble vel at vi fikk en sykesøster og hadde ham liggende der til de kastet ham ut eller kanskje en nonne som på det ekle fotografiet han har hun er ikke mer nonne enn jeg er ja for de er så svake og klynkende når de er syke de kan ikke unnvære en kvinne for å bli bra igjen hvis han blør neseblod skulle man nesten tro at det var Å noe så skrekkelig tragisk du skulle nesten tro han var døden nær på South Circular den gangen han forstuet foten på korprøven på Sukkertoppen den dagen jeg hadde den kjolen på meg ...»

Tidlige eksempler på stream of consciousness kan en finne i Thomas Brownes The Garden of Cyrus fra 1658, i Tristram Shandy av Laurence Sterne fra 1760 og The Narrative of Arthur Gordon Pym of Nantucket av Edgar Allan Poe fra 1837-38. Leo Tolstoj bruker en liknende teknikk mot slutten av Anna Karenina fra 1877. Noen vil hevde at Ovids Metamorfoser bærer preg av stream of consciousness.

De mest kjente verkene fra moderne litteratur med innslag av stream of consciousness er:

• Fjodor Dostojevskijs Forbrytelse og straff
• James Joyces Ulysses
• Christy Browns På mine knær
• Virginia Woolfs Fru Dalloway og Til fyret
• William Faulkners Larmen og vreden
• Jack Kerouacs On the Road
• Knut Hamsuns Sult og Mysterier

I norsk litteratur kan en finne innslag av stream of consciousness i nyromantikken, f.eks. hos Sigbjørn Obstfelder. Det er heller ikke uvanlig å knytte betegnelsen til Hamsuns Sult, selv om fremstillingen av personens indre liv her er sett i tilbakeblikk. Fra 1950-årene er teknikken tatt i bruk av en lang rekke forfattere.

• Stream of consciousness; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)