Stortingets Justiskomité

Den behandler saker relatert til Norges domstoler, Politi- og lensmannsetaten, Kriminalomsorgen, Påtalemyndigheten, sivile vernepliktige, billighetserstatninger, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.

Justiskomiteen ledes av tidligere justisminister Per-Willy Amundsen. Den har elleve medlemmer i perioden 2021–2025:

• Per-Willy Amundsen (Troms FrP), leder
• Maria Karine Aasen-Svensrud (Vestfold Ap), første nestleder
• Sveinung Stensland (Rogaland H), andre nestleder
• Ingunn Foss (Vest-Agder H)
• Kamzy Gunaratnam (Oslo Ap)
• Odd Harald Hovland (Hordaland Ap)
• Tor André Johnsen (Hedmark Frp)
• Ivar B. Prestbakmo (Troms Sp)
• Else Marie Tveit Rødby (Akershus Sp)
• Ingvild Wetrhus Thorsvik (Vest-Agder V)
• Andreas Sjalg Unneland (Oslo SV)

Det første ordentlige storting (i 1815) hadde en fast «komite for juridiske gjenstande» og en rekke midlertidige komiteer på justis- og lovfeltet. Det andre storting (1818) hadde 16 spesialkomiteer innen feltet, og det tredje storting (1821) hadde 17. Fra og med 1824 etablerte Stortinget et fastere system for fagkomiteer, og vi fikk da den første «komite for justis- og politivæsen».

Fra 1842 hadde Stortinget to komiteer på feltet. Hensikten med dette var å redusere arbeidspresset og få til raskere saksbehandling. Den ene komiteen behandlet i hovedsak kriminallovgivning og tilsvarende saker (kriminalkomiteen), mens den andre ble tildelt øvrige saker som vedkom justis- og politivesenet (komiteen for justis- og politivesenet). Fra 1845 fikk disse betegnelsene justiskomite nr. 1 og nr. 2.

Fra 1875 gikk en tilbake til en felles komite, noe som skyldtes at oppgavene ble færre. Dette var det vanlige i noen tid framover, mes unntak for perioden 1886–1888, da det – på grunn av arbeidet med ny jurylov – igjen oppstod behov for to justiskomiteer. Også i de to periodene 1913–1915 og 1916–1918 var det to justiskomiteer.

I de påfølgende årene var det hyppig diskusjon om behovet for en egen lovkomite, og denne ble opprettet i 1931. Den fikk oppgaver knyttet til Stortingets forretningsorden, kommunallovgivningen, valglovene og skattelovene pluss bevilgningssaker som gjaldt Stortinget og statsrevisjonen. Fra 1934 fikk lovkomiteen betegnelsen kommunalkomiteen og etter hvert et saksfelt som samsvarte med dette navnet.

Ledere siden 1945

• Komiteens nettside