Samenes Nasjonaldag

februar. Dagen omtales også som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Datoen er valgt på grunn av det første samiske landsmøtet, som ble innledet 6. februar 1917.

 

Samekonferansens vedtak fra 1992 var på samisk og inneholdt begrepet «sámi álbmotbeaivi», som direkte oversatt til bokmål blir «samisk/samenes nasjonaldag», eller det noen kaller «samefolkets dag» fordi sámi betyr samisk, álbmot betyr folk og beaivi betyr dag. I den svenske oversettelsen ble begrepet «samernas nationaldag» brukt.

Begrepene «samefolkets dag» og «samisk folkedag» har etablert seg som følge av upresise oversettelser og som et resultat av at begrepet «nasjonaldag» av enkelte har vært oppfattet som kontroversielt. Enkelte har hevdet at bruk av begrepet «nasjonaldag» forutsetter en samisk stat. Samekonferansen la imidlertid til grunn at samene er ett folk (nasjon) og at bruken av nasjonsbegrepet således ikke forutsetter en egen stat. Både samekonferansen (senere Samerådet) og de nordiske sametingene bruker offisielt begrepet «nasjonaldag». Samene er forøvrig regnet som en av verdens statsløse nasjoner.

Bondevik II-regjeringen anerkjente i 2001 nasjonaldag som betegnelse på 6. februar.

I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.

 

Bakgrunnen for datoen 6. februar er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner.

6. februar markeres i hele det samiske bosettingsområdet Sápmi på ulikt vis. I Norge utgjør fest og aktiviteter for barn og unge en sentral del av feiringen. I regi av skoler og barnehager gjennomføres gjerne samiske tema og prosjekt i dagene før nasjonaldagen, og på selve nasjonaldagen blir det stadig mer vanlig med høytidelig feiring og fest. Selve feiringen består gjerne i å pynte seg i samiske kofter, ulike former for kulturinnslag og et samlende måltid som ramme.

I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen «Sámi soga lávlla».

I Oslo er det tradisjon for at ordføreren inviterer samer i Oslo og østlandsområdet til frokost på nasjonaldagen. Feiringen foregår ved at ordfører og gjester samles på Rådhustrappen kl. 09.00 6. februar, mens «Sámi soga lávlla» spilles fra Rådhusets klokkespill og det samiske flagget heises foran rådhuset. Deretter er det bespisning, sosial sammenkomst og høytidelig feiring av dagen i bankettsalen i Oslo rådhus.

Tradisjonell samisk mat er en svært viktig del av feiringen de fleste steder, ettersom samene har en sterk tradisjon for å samles sosialt omkring måltider. Ulike måltider basert på reinkjøtt er vanlig mange steder, mens andre steder vil tradisjonsmat basert på fisk eller annet kjøtt være like vanlig.

• Samer
• Det samiske flagget
• Sámi soga lávlla

• Liste over ressurser om samenes nasjonaldag; fra det samiske læremiddelnettstedet Ovttas.no
• Nasjonaldag og nasjonale symboler; sametinget.no
• Tips til 6. februar i skole og barnehage; fra det sørsamiske nettstedet Gaavnoes.no
• Pressemelding fra Regjeringen i 2003: Samefolkets dag offisiell flaggdag i Norge
• Samenes nasjonaldag - emne - NRK