Sølje

Denne tornen kan tres gjennom tøyet for å feste søljen til skjorten. På nyere søljer og ofte også på eldre omgjorte søljer, er tornens funksjon erstattet av en lengre, tynn nål festet på baksiden.

Betegnelsen sølje brukes om tilsvarende smykker også i Danmark og Sverige. Søljer har vært de dominerende brystsmykker brukt på norske folkedrakter, og både form og betegnelser har mange variasjoner. Mindre og gjerne enklere søljer har også vært kalt ring eller sprette, ofte i sammensetninger som halsring eller hjertesprette. Språkbruken har variert i forskjellige landsdeler. I moderne språk brukes betegnelsen sølje også om andre smykker som brosjer eller halsknapper med heng, som inngår i draktsølv som brukes til folkedrakter eller bunader.

Ordet sølje kommer fra gammelnorsk sylgja og betyr opprinnelig spenne. Opphavet til ordet er usikkert. Det kan være et lån fra finsk-ugrisk solki som betyr spenne eller pyntenål, men Bjorvand og Lindemand mener det heller kommer fra germansk súhl som betyr trekking eller drag. Herfra kan betydningen ha ha blitt overført til å betegne sammentrekking eller fastholding av klesdrakt og så ha blitt betegnelse på det som holder klærne sammen.

Fra midten av 1500-tallet var det et krav om at håndverkere skulle bo i byene, og mye av draktsølvet som ble brukt utover på bygdene er laget av disse laugshåndverkerne. Det meste av det gamle draktsølvet er ustemplet, og produsentene er usikre. Det er kjent at mange gullsmeder både i Bergen, Christiania og andre byer kunne spesialisere seg på bondesølv, men mye av det gamle draktsølvet er nok også laget av bygdesølvsmeder som drev i strid med loven. Fra 1782 kunne gullsmeder med mer eller mindre fullstendig utdannelse få tillatelse fra amtmannen til å drive virksomhet på bygdene, og da laugsvesenet ble opphevet i 1839 ble det fritt for alle som ville det å etablere seg som håndverker der de måtte ønske å bosette seg.

Det finnes mange typer og varianter av søljer. De fleste har vært bruk både med og uten hengende løv. Nedenfor er det en oversikt over noen av de vanligste hovedtypene og for å få fram hovedformene er de fleste her vist uten vedgheng.

•  
  Bolesølje med filigran i forgylt sølv, datert 1914 og laget av Eivind G. Tveiten i Lårdal, Telemark. Stemplet E. G. TVEITEN / 830 S. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF. 1968-0744.
•  
  Bursring i sølv, innkjøpt i 1874 i Sunndal i Møre og Romsdal. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1993-0944.
•  
  Byggkornring i forgylt sølv fra Telemark. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1906-1542
•  
  Erlandssølje, filigransarbeid i sølv, innkjøpt i 1878 i Øystre Slidre, Oppland. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1994-0097.
•  
  Glibbsølje av forgylt sølv fra Kvam i Hordaland. Foto Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum. NF.1998-0131.
•  
  Hjertesølje fra Heddal i Telemark. Søljen et støpt av sølv med tein av messing. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1996-0308.
•  
  Hornring i sølv fra Lyngdal i Vest-Agder. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1897-0314.
•  
  Rosesølje støpt i sølv og forgylt, fra Valle i Aust-Agder. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1911-0684.
•  
  Skjortering eller halsring i sølv fra Eggedal Buskerud. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF. 1914-0316E.
•  
  Slangesølje i sølv med filigran, fra Seljord i Telemark. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1994-0111.
•  
  Skålsølje i forgylt sølv med påsatt filigran, innkjøpt i 1896 i Bygland i Aust-Agder. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1896-1914.
•  
  Sporesølje i forgylt av sølv fra Gol i Buskerud. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1909-0349.
•  
  Tindesølje eller taggesølje støpt i sølv og forgylt, fra Valle i Aust-Agder. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1897-0055.
•  
  Trandeimsølje i forgylt sølv som har filigransarbeid festet på en bunnplate. Denne er kommet fra Vinje i Telemark. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1918-0081.

• Aasen, Ivar (1873): Norsk ordbog med dansk forklaring. Femte udgave. Christiania.
• Berge, Rikard (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
• de Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok. Oslo. ISBN 978-82-489-1054-1
• Bjoratn, Harald og Fredrik Otto Lindemand (2007):Våre arveord - Etymologisk ordbok. Oslo.
• Fossberg, Jorunn (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
• Fossberg, Jorunn (1971): «Smykker: Middelalder.» I Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd 16, spalte 278-286. Oslo.
• Hegstad, Leiv (1930): Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding. Oslo.
• Noss, Aagot (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.
• Noss, Aagot (1970): «Sylvsmeden Eivind G. Tveiten.» I Norsk Folkemuseumsårbok, By og bygd nr 22, s.11-52, Oslo. (Også publisert som vedlegg i opptrykk av Rikard Berge: Norsk bondesylv, 1975.)

• Se søljer i DigitaltMuseum