Røyksignaler

Teknikken går ut på å lage et bål, for eksempel med vått gress, som gir stor røykutvikling. Røyken fra bålet kan også kontrolleres med et vått teppe. Ved å sende ut røykskyer i porsjoner kan en lage enkle beskjeder etter samme prinsipp som brukes i morsetelegrafering.

• Veter, varselbål i blant annet skandinavisk middelalder, kunne på dagtid fyres slik at de ga røyk som var lettere å se enn ild.
• Røyksignaler er særlig kjent fra bruk blant nordamerikanske indianere som levde på prærien og i ørkener.
• Metoden har også vært brukt i eldre tid i militære sammenhenger, blant annet i Europa og Kina, for eksempel mellom tårnene på Den kinesiske mur.
• Ved pavevalg har det vært tradisjon å bruke røyksignal for å vise folkemengden på Petersplassen om kardinalkollegiet samlet i konklaven har valgt ny pave. Etter hver avstemning blir stemmesedlene brent med tilsetting av fargestoff. Svart røyk i skorsteinen betyr at ingen kandidat har oppnådd de nødevendige 2/3 av stemmene, hvit at den nye paven er valgt.
• Noon Gun i Kappstaden (Cape Town) har vært et historisk middagsignal for marinens klokker siden 1806. Den synlige røyken har gitt en mer presis tidsangivelse enn den forsinkede lyden fra kanonen.
• Aboriginene i Australia skal ha tent bål og lagd røyk for å si ifra til andre når de har besøkt et fremmed område.
• Røyk fra en skorstein har ellers vært et tegn på at det er folk i et hus.
• På samme måte har røyk kunnet tiltrekke seg oppmerksomhet som nødsignal ved ulykker eller hvis en har gått seg vill. I motsetning til ild, er røyk synlig i dagslys. «Flytende røyksignal» er en boks som flyter på vannflaten og avgir røyk etter at den er tent.

•  
  Noon Gun i Cape Town er et historisk tidssignal for klokkene på skipene i nærheten.
•  
  Røyk som nødsignal. Fra en øvelse i den amerikanske marinen 2003.
•  
  Franske militærfly med fargede røykspor som danner trikoloren under et flystevne 2005

• Vardebrenning
• Røykbombe, røykgranat, signalpistol