Poul Holsøe

november">20. november 1873 i Helsingør, død 14. juni 1966 i Gentofte) var en dansk arkitekt, som var byarkitekt i årene 1925-43 og borgerrepresentant i København kommune i årene 1917-21, og direktør ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i årene 1928-31 og 1937-40. Han var en eksponent for nyklassisisme og Bedre Byggeskik.

Holsøe var sønn av byfogdfullmektig, senere overrettssakfører Peter Carl Jessen Holsøe (død 1915) og Ragna Fiedler (død 1907). Han var nevø av arkitekten N.P.C. Holsøe, og fetter til kunstmaleren Carl Holsøe. Han vokste opp i rokokkohuset Stephen Hansens Palé i Helsingør, hvor onkelen hadde tegnet en rekke hus.

Han ble student i Helsingør 1892, og gikk deretter på teknisk skole i København og ble murersvenn i 1896. Han studerte på kunstakademiet i København under Ferdinand Meldahl og Hans J. Holm i årene mellom 1896 og 1903.

I studietiden ble han ansatt hos Johannes Magdahl Nielsen, H.B. Storck, Hack Kampmann og Hans J. Holm og hadde egen tegnestue fra 1904. Omkring 1915 arbeidet han sammen med Jesper Tvede. Holsøe var på studiereise til Italia i 1903 og senere til de fleste europeiske land.

Verv og stillinger

Holsøe var leder av Akademisk Arkitektforenings tegnehjelp 1908-12, assistent ved Kunstakademiets Arkitektskole 1909-14, medlem av redaksjonsutvalget for Architekten 1916-19, medlem av Københavns Borgerrepræsentation for Den Kommunale Vælgerforening 1917-21, medlem av Vandafledningskommissionen 1921-25, styremedlem for Thorvaldsens Museum 1920-21 og 1924-37, medlem av Akademiraadet 1922-43, medlem av Det Særlige Bygningssyn 1922-43, medlem av tilsynet med Vor Frue Kirke, byarkitekt i Københavns kommune 1925-43, direktør for Kunstakademiet 1928-31 og 1937-40 samt visedirektør for Akademiet 1931-34 og 1940-43. Han var også styremedlem for Foreningen til Gamle Bygningers Bevaring 1921-43 og styremedlem for Letterstedtske Forenings danske styre 1934-52.

Faglig retning

Holsøes tidligste arbeider, som havebyen Grøndalsvænge og Lundeskovsvej 21-23-25 i Hellerup (en del av Studiebyen) er noen av den tids tydeligste eksempler på nyklassisisme og Bedre Byggeskik, mens han senere nærmet seg funksjonalismen, for eksempel i skolebyggene han tegnet.

Selv om han selv ikke var medlem av Den frie Architektforening stod Holsøe i sine yngre år flere av foreningens medlemmer svært nær. Tilsvarende som medlemmene av denne foreningen arbeidet han med en forenklet og selvstendig videreføring av dansk byggetradisjon fra barokk og klassisisme. Som byarkitekt ble han leder av Danmarks største kollektive arkitekturvirksomhet og har sammen med de medarbeiderne han selv valgte preget Københavns og dermed dansk arkitektur, og bidraget til å gi denne dens preg av kultur hvilende på tradisjon, blandet med hensiktsmessig funksjonalisme. Holsøes største personlige innsats, og den som har betydd mest for byens ansikt, er hans store regulering av Søernes bredder.

Utstillinger

• Charlottenborg Forårsudstilling 1904-06, 1910, 1915-16, 1919-22 og 1925-43
• Kunstnernes Efterårsudstilling 1909
• Landsudstillingen i Århus 1909
• Dänische Ausstellung, Kgl. Kunstgewerbemuseum, Berlin 1910-11
• Dansk Utställning, Liljevalchs konsthall, Stockholm 1918
• Danish National Exhibition, Brooklyn Museum 1927
• Bygge- og Boligudstillingen i Forum København 1929
• Københavns Rådhushall 1936 (stadsarkitektembedets 50-årsjubileum),
• Avskjedsutstilling på rådhuset 1943
• Posthum utstilling Nordisk Klassicisme 1919-1930,
• Kunsthallen Nikolaj, København 1983

Holsøe giftet seg 20. februar 1903 på Frederiksberg med Karen Margrethe Helsted (født 9. juli 1877 i Rocca di Papa, Italia, død 19. november 1969 i Hellerup), datter av maleren Axel Theophilus Helsted og Emilie Augusta Wolff.

Holsøe ble tildelt Eckersbergmedaljen i 1920, premie fra Fonden til kunstneriske Formaals Fremme i 1920, ble æresborger ved Die technische Hochschule i Wien i 1935, tildelt Akademisk Arkitektforenings æresmedalje i 1943 og æresmedlem av samme forening i 1953. Han var kommandør av Dannebrogordenen og Dannebrogsmann og mottok også utenlandske ordener.

Paret er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård. Sønnen Torkel Holsøe ble professor i skogbruk i USA.

• Forslag til husmannshjem i Østjylland (1908, 1. præmie, sammen med Sven Risom)
• Bramstræde 2A-B, Helsingør (1909)
• Pottemakerens hus på Landsutstillingen i Aarhus (1909, revet)
• Hornbæk skole, Sauntevej (1910-11, revet 1985)
• Restaurering av Stengade 20, Helsingør (1911)
• Offentlig slaktehus, Helsingør (1913-14)
• Alderdomshjemmet Hammershøj, Trækbanen, Helsingør (1915)
• Herskabsbolig, Marienlyst Badehotel (1915)
• Boligbebyggelse ved Marienlyst, Helsingør (1916-17)
• Eget hus, Bjerregårds Sidevej 7, Valby (1916-17)
• Utstykningsplan og bebyggelse (haveboliger), Højstrup (1918)
• Boligbebyggelse, hjørnet av Strandvejen/Rosbæksvej, Ryvangen (1918-19)
• Bankbygning, Kongens Nytorv 20-22 (1919-20)
• Sommerhus for hoffjegermesterinne Beck, Tisvilde Hegn (1919)
• Krigsgrav for franske soldater, Helsingør (1920)
• Tapperibygning, Wiibroe, Helsingør (1921, revet 1986)
• 3 enfamiliehuse, Lundeskovsvej 21-23-25, Studiebyen, Hellerup (1923, premiert av Gentofte kommune)

Arbeider sammen med Jesper Tvede

• Utvidelse av sanglærer Albert Meyers Villa Quinta, Rådhusvej 16/Jensløvsvej 13, Charlottenlund (1913, nå fullstendig ombygget)
• Projekt til bebyggelse av Mitchellsstræde, Gentofte (1913)
• Projekt til Danmarks bygning på Den baltiske utstillingen, Malmö 1914 (1914, 2. premie)
• Gravmæle for arkitekt Caspar Leuning Borch, Garnisons kirkegård (1914, konkurranse)
• Projekt til kommuneskole, Frederikshavn (utstilt i 1915)
• Beboelseseiendom, Tuborgvej 44-48/Esthersvej 2-8, Hellerup (1915, vinduer endret)
• Villa, Teglgårdsvej 47, Skovshoved (premieret 1915)
• Villa, Skjoldhøj Allé 1, Charlottenlund (1915, sterkt ombygget)
• Hagebyen Grøndalsvænge, Brønshøj (1915-28)
• Projekt til hagebyen Præstevangen, Utterslev (utstilt i 1915)
• Villa for løytnant Nielsen-Havsgaard, Havslundevej 8, Hellerup (1918, revet 1995)

Som Københavns byarkitekt, sammen med flere medarbeidere

Offentlige anlegg

• Nødtørftsanstalt, Enghave Plads (1926, sammen med Ib Lunding)
• Busser for Københavns Sporveje (1927, sammen med Ib Lunding)
• Enghaveparken (1928, sammen med Curt Bie, Arne Jacobsen (leskur) og bygartner Fabricius Hansen)
• Regulering av Søerne (1928-29, sammen med Emil Engell)
• Sporvogn til Københavns Sporveje (1929-30, sammen med Ib Lunding)
• Regulering av Rådhuspladsen, fotgjengertunnel, kiosker mm. (1931, sammen med Emil Engell, endret)
• Musikktribune, Fælledparken (1931, sammen med Emil Engell)
• Gravsted for falne danske soldater, Bispebjerg kirkegård (1940, sammen med F.C. Lund)
• Kloakkverk, Strandpromenaden (1941, sammen med Johan Pedersen)
• Salgslokale, Grønttorvet (nå Israels Plads), Frederiksborggade (1941, sammen med Tage Rue, revet)

Anlegg for Københavns vannverk

• Brønshøj vanntårn, Brønshøjvej (1928-30, sammen med Ib Lunding, fredet)
• Verkstedbygning, Borups Allé (1928, sammen med Ib Lunding)
• Nedgangstårn til høydebeholderanlegg, Vandtårnsvej 60, Tinghøj (1931, sammen med Curt Bie, fredet)

Sosiale boliger og institusjoner

• Rekonvalesenthjem, Fuglebakken (1926, sammen med Svend Sølling)
• Kommunale institusjoner ved Enghaveparken (1929-30, sammen med Curt Bie)
• Aldersrenteboliger, Guldbergs Have (1936-37, sammen med Edvard Kindt-Larsen) Boligkatalog^{[død lenke]}
• Aldersrenteboliger, Utterslevgård (1937-38, sammen med Curt Bie) Boligkatalog^{[død lenke]}
• Optagelseshjemmet Emdrupgaard (1937, sammen med Hans Christian Hansen)
• Aldersrenteboliger, Sundparken, Øresundsvej (1939-40, sammen med Viggo S. Jørgensen) Boligkatalog^{[død lenke]}
• Aldersrenteboliger, Valbyholm (1941-42, sammen med Viggo S. Jørgensen) Boligkatalog^{[død lenke]}
• Aldersrenteboliger, Nørrebrovænge, Sandbjerggade (1942-43, sammen med Hans Christian Hansen)
• Aldersrenteboliger, Skoleholdervej (1942-43, sammen med Knud Holmgaard)
• Børneinstitution, Ringertoften (1942-44, sammen med Erik P. Harpøth)

Skoler

• Bavnehøj skole, Enghavevej/Nathalie Zahles Vej (1928-29, sammen med Tage Rue)
• Klostervængets skole, Park Allé (1931-32, sammen med F.C. Lund)
• Grundtvigsskolen, Hovmestervej (1937-38, sammen med F.C. Lund)
• Emdrup skole, Lersø Parkallé 5 (1939-40, 1942-43, sammen med F.C. Lund)

Boligbebyggelser

• Enghaveparken (1927-28, sammen med Curt Bie)
• Bogfinkevej (1928-29, sammen med F.C. Lund)
• Sykepleierboliger til Sct. Hans Hospital, Roskilde (1933-34, sammen med F.C. Lund)
• Boligbebyggelse med sykepleierboliger, Tagensvej (1941-42, sammen med Curt Bie)
• Mågevej (1942-43, sammen med Curt Bie)
• Lyrskovgade/Vesterfælledvej (1943-44, sammen med Curt Bie)

Øvrige offentlige anlegg

• Enghavevejens brannstasjon (1929, sammen med Emil Engell)
• Den hvide Kødby (1931-34, sammen med Tage Rue og Curt Bie, fredet)
• Hans Nansens Gård, Gyldenløvesgade, for Københavns Skatteadministration (1931, 1934-35, sammen med Curt Bie)
• Tilbygg med liggesal til Sundby Hospital (1933)
• Tuberkulosestasjon, Ingerslevgade (1935-37, sammen med Frode Jørgensen)
• Vaskeribygning, Sundholm (1939-41, sammen med Hans Christian Hansen)
• Badeanstalt og svømmehall, Frankrigsgade, Amagerbro (1943-44, sammen med Curt Bie)

Dekorative arbejder

• Gateskilt (1928-29)
• Skriftsnitt til sporvogn (1930, sammen med Ib Lunding)
• Trafikklyset Stoppenaalen på Rådhuspladsen (1931, sammen med Emil Engell)
• Plakatsøyle og kiosk (1931, sammen med Curt Bie)
• Avfallskurv (1935, sammen med Frode Jørgensen)
• Leskur (1935)
• Stander for Københavns Brandvæsen (1937, sammen med Johan Pedersen)
• Flaggutsmykning av gater og plasser til kong Christian Xs jubileumsmarkering (mai 1937, sammen med Curt Bie)

• (da) Poul Holsøe på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
• Den Store Danske, 2009
• Kraks Blå Bog, 1957
• Weilbachs Kunstnerleksikon, 1947
• Weilbachs Kunstnerleksikon, 1994