Philip Manshaus: Gjerningsmann i angrepet i Bærum, Norge

Philip Manshaus
Født		29. aug. 1997 (26 år) Rikshospitalet
Utdannet ved		Fosen folkehøgskole (2018–2019)
Nasjonalitet		Norge
Dømt for		Mord, terrorisme
Dom		Forvaring

Manshaus myrdet sin 17 år gamle adoptivsøster og utførte deretter moskéangrepet i Bærum 10. august 2019, der han ble overmannet av de tilstedeværende. Han erkjente i ettertid de faktiske forholdene. Ifølge politiet var målet for angrepet mot moskeen å skape frykt blant muslimer i Norge.

Manshaus uttalte at han hadde drept søsteren fordi han mente det ville bryte ut en rasekrig, der alle som hadde kontakt med ikke-europeere – søsteren var kinesiskfødt – ville risikere straff, kanhende dødsstraff. For å beskytte foreldrene mot dette hadde han tatt livet av søsteren.

Manshaus ble født den 29. august 1997 i Oslo. Han er oppvokst på Eiksmarka i Bærum og bodde senere i Oslo; han var yngst av tre brødre. Foreldrene skilte seg da han var fire år gammel, og en måned etter at de ble separert, døde moren. Faren drev trehuggerbedrift, der også sønnen Philip jobbet, og var aktiv i flere mannskor. Philip Manshaus var ved arrestasjonen bosatt i Oslo, og hadde tidligere jobbet på et salgskontor i Oslo. I fengslingsmøtet oppga Manshaus «trehugger» som yrke.

Johanne Ihle Hansen

Faren fikk senere en ny samboer og adopterte Johanne Ihle Hansen fra Kina sammen med samboeren. Ihle Hansen var dermed Manshaus' adoptiv- eller halvsøster. I media ble Johanne omtalt som Manshaus' «adopterte stesøster». Et intervju med moren og en barndomsvenninne av Johanne presiserte at Johanne ikke var Manshaus' «adopterte stesøster», men hans fullverdige søster, som han hadde vokst opp sammen med og som hadde felles far; familien hadde heller aldri gjort noe poeng ut av at Johanne var adoptert, og hun hadde vært en del av søskenflokken hele sitt liv.

Johanne var elev i første klasse ved Sandvika videregående skole, og skulle ha begynt i andre klasse 20. august. I oppveksten var hun aktiv i Ramstad turn i Høvik og gikk på rideskole i Bærum rideklubb i regi av Østern Brug på Eiksmarka. Hun spilte fiolin og praktiserte ITF Taekwondo som medlem av Bærum Taekwon-Do Klubb.

Unge år

Manshaus gikk på barne- og ungdomsskolen på Eiksmarka skole og Østerås skole, senere på videregående på Oslo By Steinerskole, og startet ex.phil. ved Universitetet i Oslo i 2016. Mellom 2018 og 2019 gikk han på Fosen folkehøgskole i Indre Fosen i Trøndelag, der han studerte «sjølberging». Han var medlem av en skyteklubb, en speidergruppe, og han deltok noen ganger på samlinger i en læstadiansk menighet, en vekkelsesbevegelse som står sterkt i samiske miljøer i Nord-Norge.

Under rettssaken forklarte Manshaus at han var oppvokst med et ateistisk livssyn, men hadde blitt læstadiansk kristen rundt 2018. Ifølge en bekjent av ham hadde han et konservativt kvinnesyn og var skeptisk til innvandring.

Han skal ha blitt radikalisert i det året han gikk på Fosen folkehøgskole, der han møtte nordnorske læstadianere; Læstadianer-utbryteren Daniel Skjevik-Aasberg ser utviklingen av muslimfiendtlige holdninger i sammenheng med impulsene fra det læstadianske miljøet, som er preget av fundamentalistisk, «bibeltro» (bokstavtro) kristendom.

Manshaus var opptatt av og forsvarte Donald Trump, og radikalisering skal ha skjedd i forbindelse med at Trump ble president. Han mente Holocaust var løgn. Manshaus frekventerte ytterliggående nettsteder som 4chan og 8kun. Manshaus beskrev sin egen forvandling etter å ha oppsøkt nettsteder med nynazistisk innhold og konspirasjonsteorier.

Søsterens bekymring

Søsteren var bekymret for holdningene til Phillip Manshaus. Dette kom til uttrykk i meldinger hun sendte med IP-telefoniprogrammet Discord til sin daværende kjæreste. Meldingene var skrevet på engelsk i perioden 1. juni 2019 til 9. august 2019. I meldingene uttrykker hun frustrasjon over at Manshaus snakker nedlatende om jøder og muslimer, og var bekymret for at Manshaus skulle drive sine holdninger ut i aktivisme.

I slutten av juni 2019, skrev Johanne at Manshaus mener homofile kan lære å bli heterofile. Den 28. juni skrev hun: «Philip snakker om rase og renavl. Åpenbart er det hvite som anses å være mennesker.». Den 1. juli skrev hun videre: «Philip er så rasistisk og hatefull. Jeg føler meg ikke trygg.» Den 9. august skrev hun at Manshaus hører på en tale. Det vites ikke hvem taleren er og i hvilken sammenheng det er, men det skrives at «[h]an hører på en tale om hvor skitne og ekle kinesere er som rase. Kan du forstå hva jeg gjennomgår? Dette er galskap.»

Den 6. august nevnte søsteren at Manshaus har rommet fullt av nynazistisk propaganda, deriblant artikler om masseskytinger. Disse skal ha vært dekket over av et norsk flagg. Den 9. august skrev hun: «Min mor snakket med min far om Philip. Så dagen etter fjernet han [Philip] artiklene fra veggen. Så godsnakket han med min mor. Det virket ikke ekte. Det syntes ikke hun heller. Philip snakker nesten aldri med henne.»

Manshaus drepte den 17 år gamle søsteren Johanne Ihle Hansen i hennes seng i familiehjemmet der hun bodde; selv bodde Manshaus på det tidspunktet i Oslo. Manshaus brukte et våpen som tilhørte faren til å begå drapet. Søsterens opphav i Kina gjorde at saken fikk oppmerksomhet også i Kina.

Den 10. august 2019, samme dag som moskéangrepet, skjøt og drepte Philip Manshaus søsteren. Hun satt da i sengen på sitt soverom og holdt på med sin bærbare datamaskin. Klokken 22:02 kunngjorde politiet på Twitter at de hadde funnet henne skutt og drept i deres felles hjem i Snaret i strøket Eiksmarka i Bærum. Drapet skjedde mellom 14:15 og kl 14:57 samme dag. Stemoren observerte henne sovende kl 14:15 på soverommet i boligen i Snaret på Eiksmarka, like før hun dro til Drammen sammen med venninner. Den siste GPS-registreringen som knytter seg til hjemmeadressen er 14:57. Manshaus har selv forklart at han ventet 20 minutter før han drepte søsteren, altså omkring kl 14:35.

 

Obduksjonsrapporten viste at søsteren ble drept av fire skudd fra en 22 kalibret salongrifle, tre skudd mot hodet og et i brystet. Alle skuddene var dødelige og ble avfyrt fra kloss hold og kort tid etter hverandre. Søsteren ble drept i sin egen seng, på sitt eget rom og uten noen tegn til kamp. Patronhylsen ble funnet bak sengen hennes, og drapsvåpenet ble senere funnet i terrorsiktedes bil.

I avhør forklarte Manshaus at han pekte mot søsteren med salongriflen, og sa «nå er det nok». Deretter avfyrte han de fire skuddene. Manshaus sa ikke noe mer enn det, og hun sa heller ingenting. Deretter dekket han avdøde med dynen, og skjøv til side datamaskinen, før han forlot rommet hennes.

Manshaus utførte drapet fordi han fryktet en fremtidig rasekrig i Norge og ville beskytte foreldrene. Han mente at personer som omgås ikke-europeiske personer (deriblant foreldrene) ville lide, og kanskje måtte bøte med døden. Klokken 11:36 handlet han mel, ris, sukker, spaghetti, knekkebrød, pasta, hermetikk og melk for 660,50 kroner hos Kiwi Eiksmarka i Niels Leuchs vei 46. Han betalte kontant. Matvarene var ment for faren og stemoren; Manshaus selv trodde at han kom til å bli fengslet eller dø under angrepet. Han tenkte først å rekognosere rundt moskéen, men ombestemte seg fordi dette var for risikabelt. Derfor brukte han tiden på å handle tørrvarer, og ankom Kiwi-butikken kl 11:14.

Søsteren ble bisatt 4. september 2019 i Haslum krematorium i Bærum. Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) var til stede i bisettelsen, og holdt tale. Det samme gjorde Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H). Også representanter fra Al-Noor-moskéen deltok, deriblant Muhammad Rafiq og Muhammad Iqbal Javes. Amna Mohammar holdt tale: «Hun vil alltid bli husket som en modig og kjærlig jente. Hun er en helt som trolig avverget at flere enn hennes eget liv gikk tapt den dagen», sa hun. Rundt 400 personer møtte opp i bisettelsen.

En av politiets teorier var at Johanne ble drept fordi hun prøvde å stanse angrepet. men etterforskningen konkluderte med at drapet var rasistisk motivert.

Den 9. oktober 2019 var det en lysmarkering utenfor Stortinget til minne om Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i regi av Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp og Utenlandsadoptertes politiske utvalg (UAPU).

Manshaus angrep lørdag 10. august 2019 den sunniislamske barelvi-moskéen Al-Noor Islamic Centre Bærum kommune. Han skjøt seg gjennom nødutgangen, og løsnet skudd inne i moskéen. Manshaus ble overmannet av Mohammad Rafiq og Mohammad Iqbal i moskeen før han rakk å forårsake alvorlig fysisk skade. Politiet kom til stedet og pågrep Manshaus knapt 30 minutter etter at angrepet begynte.

Retten bestemte 12. august at Manshaus skulle sitte i varetektsfengsel med brev-, media- og besøksforbud i fire uker ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, frem til 9. september. To av disse ukene var i full isolasjon. Tingretten anså at det forelå en sterk sannsynlighet for at han ville foreta nye lovbrudd av samme karakter, dersom han ikke ble fengslet. Mandag 26. august ble isolasjonen utvidet med to uker til på grunn av usikkerheten om han samarbeidet med andre om angrepet. Den 9. september ble varetektsfengslingen utvidet med fire uker igjen og på fengslingsmøtet strakte Manshaus ut armen sin i en «hitlerhilsen» for å hilse til de andre som var til stede på møtet.

Manshaus hadde et islamofobisk verdensbilde og var spesielt opptatt av muslimers innvandring til Norge, og har fortalt at han planla angrep mot muslimer i Oslo og å spraye «MANSHAUS var her» ulike steder.

Straffesaken åpnet i Asker og Bærum tingrett den 7. mai 2020, og var berammet til å pågå frem til 26. mai 2020.

Selv om Manshaus tidligere har innrømmet alle forhold, hevdet han å være uskyldig fordi han handlet i nødverge. Under saken har det også kommet fram at Manshaus på nettforumet EndChan skrev at han vil bidra til en rasekrig, en borgerkrig eller voldelig konfrontasjon mellom grupper i samfunnet som han mener nødvendigvis vil komme.

Manshaus tok betenkningstid etter å ha blitt dømt til 21 års forvaring, med en minstetid på 14 år, 11. juni 2020. Men etter at betenkningstidens utløp bestemte han seg for ikke å anke, og dommen ble dermed rettskraftig, ettersom Riksadvokaten allerede hadde godtatt dommen.

I 2024 kom en ny rettspsykiatrisk vurdering som konkluderte med at Manshaus har en psykoselidelse og var psykotisk i gjerningsøyeblikket.

Anders Hammers bok

Journalisten Anders Hammer har skrevet bok om Manshaus. Manshaus’ radikalisering var svært tydelig for kamerater og andre som kjente ham, og i kameratgjengen ble han kalt «nynazisten». Ifølge Hammer gikk Manshaus i tenårene gjennom sterk søking etter identitet og lette febrilsk etter et sted å høre til. Manshaus ble radikalisert gjennom nettsteder og krypterte apper. Hammer mener at varslene som ble sendt politiet var konkrete og urovekkende ved at det viste voldspotensial (de første varslene ble sendt PST 14 måneder før angrepet). Manshaus og hans handlinger ligner ifølge Hammer svært mye på skoleskytinger i USA utført av unge menn som trolig har lest mye av det samme. Hammer mener politiet reagerte tregt da meldingene kom fra moskeen og først ikke tok det på alvor.

Boken baserer seg stort sett på samme materiale som Hammers dokumentar for NRK (2021). Hammer dokumenterer ved hjelp av Manshaus’ søkehistorikk på internett at radikaliseringen begynte tidligere enn opprinnelig kjent: Manshaus leste seg i 2017 opp på skoleskytinger i USA og var aktiv på 4chan og 8chan. Manshaus leste om kjente nynazister, massedrap, andre verdenskrig og så på voldelige videoer. Ifølge Hammer ble han inspirert av detaljene i ekstremismen han leste om. Hammer mener terrorister er inspirert av hverandre og viser til at Manshaus satte seg inn i angrepet i Christchurch, New Zealand, i 2019..

Hammer intervjuet Manshaus som ikke viste tegn til anger eller endring i oppfatninger og tenkemåte, og som heller ville argumentere for og formilde sitt syn.

Anne Bitschs bok

Samfunnsforskeren Anne Bitsch ga i 2022 ut boken Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus (forlaget Res Publica). I boken beskrives Manshaus' nervøsitet blant annet i form av fikling med bukselinningen. Boken legger til grunn at det ikke finnes ensomme ulver fordi alle personer virker i en kontekst: Jo mer utbredte rasistiske ytringer desto større sannsynlighet for at de dukker opp «ensomme ulver». Uredigerte plattformer på internett spiller i denne sammenheng en viktig rolle ifølge boken.

Boken peker på at hans radikalisering falt sammen med en hardere retorikk i norsk offentlighet i 2018, rettet særlig mot muslimer og jøder. Bokens faglige analyser bygger blant annet på Theodor Adorno (The Autoritarian Personality), Hannah Arendt og Harald Ofstad.