Peder Jensen Lodehat: Biskop

oktober 1416) var en dansk biskop og kansler, omtalt første gang i 1375 som kannik i Roskilde, hvor han allerede var dronning Margrethes trofaste rådgiver. Han vokste opp som Peder Jensen, og tilhørte enten lavadel, eller var ikke adelig overhodet. I sitt våpen hadde familien en skjegget mann med «lodehatt» (dvs. jødehatt), og i ettertid fikk den slektsnavnet Lodehat.

Peder Jensen Lodehat
Født		14. århundre
Død		19. okt. 1416 Roskilde
Beskjeftigelse		Kannik, katolsk biskop
Embete		Biskop av Roskilde (1395–) biskop (1387–1395)
Nasjonalitet		Danmark
Gravlagt		Roskilde domkirke
Peder Jensen Lodehat på Commons

Kort tid etter sin fars død i 1375 ga Margrethe den unge kanniken sitt gods i Ubby øst for Kalundborg i gave. Både dronningen og Lodehatt hadde nære bånd til birgittinerordenen, som i høy grad banet vei for Margrethes maktovertakelse i Sverige. Under kanoniseringsprosessen for Birgitta stod han i 1379-80 for vitneavhøringene i Roma, der han avløste den offisielle forhørslederen. I 1382 ble bispestolen ledig i Växjö i Småland, og Margrethe utnevnte Lodehatt til å overta den, i strid med domkapitlets ønske, og flere år før Sverige var blitt en del av Kalmarunionen. Trolig stod birgittinerne bak, men alt fire år senere ble Lodehatt overflyttet, da han i 1386 ble biskop i Århus. I 1395 overtok han bispestolen i Roskilde. Som Margrethes kansler og rådgiver deltok han i adskillige statsforhandlinger, og han var en av hovedmennene bak Kalmarunionen.

Roskilde bispedømme var rikt, og Lodehat begynte sitt oppkjøp av den danske statsgjelden, slik at staten eller dronning Margrethe skyldte bispedømmet 40 000 lübske mark i 1401. Som pant fikk Lodehat Skanör med Falsterbo som innbrakte betydelige tollinntekter, men dronningen fikk avskrive 5 000 mark av gjelden årlig, og til overmål ble pantet levert tilbake alt i 1407. Fra 1411 var det Lodehat som administrerte dronningens store pengegave til kirker, klostre og fattige i alle de tre rikene.

 

I mars 1408 døde Sveriges erkebiskop, og domkapitlet samlet seg alt neste dag for å velge nye erkebiskop. Kandidaten ble sendt til Roma for å godkjennes av paven, Gregor 12. Men alt før erkebiskopen var død, hadde dronning Margrethe og Peder Lodehat utpekt sin favoritt, kanniken Jens Gereksson Lodehat, Peders brorsønn. Peder oppholdt seg da i Roma og fikk valget sitt igjennom. 8. juni 1408 godkjente paven Gereksson som ny erkebiskop av Sverige. Vadstena kloster hadde vært sterkt involvert i favoriseringen av Gereksson, og i en kopibok er innskrevet et brev til ham fra en ukjent munk i Vadstena med «bønner og påkallelser at Gud selv vil gi Dem kjærlighetens, visdommens og forstandens ånd, slik at alle Deres mangler kan dekkes...Vi som har vært virksom årsak til Deres utnevnelse, frykter sterkt Guds dom, hvis De oppfører Dem annet enn godt.» Men Gereksson oppførte seg så ille at en fellesnordisk herredagsdomstol i København i 1419 fradømte Gereksson hans embete. I 1430 fikk han likevel overta Skålholt bispedømme på Island etter biskop Arni Olafsson (1413-30). Her ble det skandale da biskopens sønn fridde til Margaret Vigfusdatter, datter av Islands hirdstjore (kongens øverste ombudsmann). Hun takket nei, og som hevn skal hennes hjem ha blitt nedbrent. Margaret kom seg ut, men hennes bror, ridderen Ivar Holmur Vigfusson, omkom i brannen. Søsteren avla ed på ikke å gifte seg med noen som ikke ville hevne Ivars død. I juli 1433 ble Gereksson Lodehat druknet av opprørte islendinger. Dødsfallet ble senere behandlet på ett av kirkemøtene i Basel. Etter Margrethes død flyttet Peder Lodehat henne fra Sorø klosterkirke til Roskilde. Dette skyldtes nok også Erik av Pommerns ønske om at hun fortjente et mer sentralt gravsted. Dessuten fikk Roskilde domkirke mulighet for å grunnlegge en ny tradisjon, som unionskongenes gravkirke. Men først i 1423, lenge etter Lodehats død, var sarkofagen hennes ferdig til oppstilling foran høyalteret.

Han fortsatte å arbeide som statsmann også under kong Erik av Pommern, og som rikets øverste kansler deltok han i danehoffet i Nyborg i juli 1413, der han avsa dommen som tilkjente kong Erik Schleswig som «forbrutt len».

I 1396 begynte Lodehat oppføringen av herregården Gjorslev på Stevns med et korsformet tårn av lokale krittsteinsblokker som danner murer som er opptil en meter tykke. Han stiftet et alter i Århus domkirke for det hellige kors. I Roskilde opprettet han et kapell i nordre tårn, viet til Skt. Sigfred, Växjös helgen. Her ble han i 1416 begravet ved siden av sin bror Andreas og søsteren Cecilie. Gravteksten på latin i oversettelse: «Her ligger den aktede pater og herre, hr. Peder, fordum bisp i Roskilde, sammen med sin elskede bror Anders Jensen og sin søster Cecilie. Han døde 1.416 dager etter evangelisten Lukas [dvs. 19. oktober]. Be for dem.»

• (en) Peder Jensen Lodehat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Roskildehistorie.dk om Lodehat
• Den store danske om Lodehat