Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (også kjent som National Advanced Surface to Air Missile System), forkortet NASAMS, er et mobilt modulbasert mellomdistanse luftvernsystem utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med Raytheon.
Norwegian (eller National) Advanced Surface-to-Air Missile System | |||
---|---|---|---|
Type | Bakke til luft luftvernsystem | ||
Opphavsland | Norge | ||
I tjeneste | 1997 – | ||
Designer | Kongsberg Defence & Aerospace | ||
Produsent | Kongsberg Defence & Aerospace og Raytheon Missiles & Defense | ||
Høyde | 21 km (NASAMS 2) 35.7 km (NASAMS 3 / AMRAAM-ER) | ||
Mannskap | 2 |
NASAMS er utviklet for å være et mobilt system. Alle modulene kan flyttes ved hjelp av kjøretøy.
Systemet opereres i Norge av Luftforsvaret. Radarene plasseres rundt området systemet skal beskytte. Hver radar kobles til en kontrollvogn som samler og analyserer data fra radarene. Kontrollvognene kan kommunisere seg imellom med et trådløst kryptert nettverk. Når en trussel blir oppdaget vil en av de mange lette utskytningsrampene avfyre ett eller flere missil. AMRAAM-missilene har egne radarer for å finne og ødelegge målene og er ikke avhengige av resten av systemet etter utskyting. Pr Juni 2023 er NASAMS solgt til 13 land og over 120 komplette systemer er levert.
Utdypende artikkel: Norwegian Adapted Hawk
Norwegian Adapted Hawk (NOAH) var en norsk utgave av det amerikanske, missilbaserte bakke-til-luftsystemet HAWK (Homing All the Way Killer). Det ble innført Norge i 1986 og tatt ut av operativ bruk i 1995, for å bli erstattet av NASAMS, som delvis er en videreutvikling av NOAH. Norge fikk først tilbud om å motta det originale HAWK-systemet som amerikansk våpenhjelp i 1959, men takket nei. På 70-tallet reiste NATO krav om at de norske flyplassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. En rekke missilsystemer – blant annet det franske Crotale og det tyske Roland ble vurdert. Valget falt opprinnelig på Crotale, men da det ble avdekket at deler til dette systemet ble produsert i det daværende apartheidlandet Sør-Afrika ble denne løsningen politisk umulig. Det ble i stedet bestemt å utvikle et eget norsk missilsystem, NASAMS, og leie amerikansk HAWK-utstyr i utviklingsperioden. Dette la grunnlaget for NORSOL-løsningen.
NOAH var ment for bekjemping av middels- og lavtflygende mål i nærheten av norske militære flyplasser. Systemet ble i perioden 1987 til 1989 utplassert ved de militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet. NOAH ble utviklet ved HKV, et selskap eid i fellesskap av Raytheon Company (tidligere Hughes Aircraft Company) og Kongsberg Defence & Aerospace (tidligere Norsk Forsvarsteknologi). Selve missilet var basert på amerikanske Improved HAWK (I-HAWK, MIM-23B).
Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ønsket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under en tale til Stortinget NASAMS som våpenhjelp i forsvaret av landet og USA bekreftet 1. juli 2022 at de ville donere to NASAMS-systemer til Ukraina.
16. november 2022 uttalte Pentagon at NASAMS hadde en suksessrate på 100% under et russisk missilangrep mot Ukraina, og president Zelenskyj sa at systemet skjøt ned ti av ti missiler som var målsatt. På nyttårsaften 2022 skjøt NASAMS ned 45 av 45 russiske angrepsdroner ifølge det ukrainske luftforsvaret.
I april 2023 uttalte det ukrainske luftforsvaret at NASAMS hadde skutt ned over 100 missiler og droner siden systemet ble operativt i ukrainsk tjeneste.
26. februar 2024 ble den første ukrainske utskytningsrampen ødelagt av russiske styrker i Zaporizhzhia.
27. februar 2024 utførte Raytheon en vellykket test av et oppdatert AMRAAM-ER missil fra NASAMS for første gang.
Et fullt oppsatt NASAMS-batteri bestod av ni utskytningsramper (LCHR) hver med seks AMRAAM-missiler, fire radarer (LASR), fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (NTAS-N) og et ledelseselement (GBADOC: Ground Based Air Defence Operations Centre). NASAMS 2 ble senere blitt innført (se under), og NTAS-N ble byttet ut med en ny multisensor.
NASAMS 2 er en oppdatering av systemet som ble operativt i 2007. Det var per 1. august 2014 oppsatt ved luftvernbataljonen på Ørland. Systemet har mange oppdateringer i forhold til forgjengeren.
Et fullt oppsatt NASAMS2-batteri består av inntil tolv utskytningsramper (LCHR) hver med inntil 6 AMRAAM-missiler, inntil åtte radarer (MPQ-64 Sentinel), inntil fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (MSP500) og en TCC (Tactical Control Cell / Taktisk Kontroll Celle).
Utover dette består oppgraderingene i hovedsak i:
Kontrollsentrene kan trekkes bort fra sensorene for å være mindre synlig.
Våren 2019 ble systemet oppgradert i det norske forsvaret og skiftet navn til NASAMS III. Det betyr enda større fleksibilitet, lettere utstyr og bedre kommunikasjon mellom enhetene. Tredje generasjon består blant annet av ny radarprogramvare, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et helt nytt kommunikasjonssystem.
I NASAMS er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på IP-teknologi. Tidligere måtte de enkelte NASAMS-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det altså etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Det blir langt mer fleksibelt, der de enkelte komponentene kan plasseres hvor som helst i teigen.
Luftvernbataljonen oppgraderte fra NASAMS II i april, og skarpskjøt med NASAMS III for første gang i mai 2019.
I desember 2022 ble det kjent at de elektrooptiske sensorene i systemet, som er plassert på et terrengkjøretøy og ser etter fiendtlige trusler i lufta og på bakken, skal oppgraderes. Forsvarsmateriell inngikk en avtale med Rheinmetall verdt 190 millioner kroner med å oppgradere fra analogt til digitalt sensorsystem, hvis formål er å gjøre det lettere å identifisere potensielle trusler, samtidig som det blir enklere å dele informasjon med beslutningstakere.
Et «underprosjekt» av NASAMS 3-programmet er High Mobility Launcher (HML). Det er en ny type missilutskytingsramper som Luftforsvaret etter planen skal ta i bruk fra 2018. HML står plassert på lasteplanet til et Humvee-kjøretøy, noe som gjør det langt mer mobilt enn tradisjonelt NASAMS / NASAMS 2. I tillegg kan det på grunn av den mindre størrelsen kjøre rett om bord i Hercules-transportfly, mens vanlig NASAMS må fraktes med lastebil.
Tre HML-er er levert til Kampluftvernbatteriet i Hæren, mens Luftforsvaret også har fått tre stk.
En versjon av NASAMS kan leveres med AIM-9X Sidewinder block II missiler, for å gi luftvern på kortere hold.
Dette missilet ble for første gang skutt fra en NASAMS-utskytningsplattform på Andøya Space Center i mai 2019.
NASAMS har per november 2022 følgende brukerland:
Kommende brukere:
Potensielle brukere:
Kun kontrollsystemet (Command & Control):
Norge inngikk i 2003 en intensjonsavtale med Nederland om å overta 18 Panzerhaubitze 2000 fra dem i bytte mot NASAMS. Dette prosjektet ble skrinlagt av Norge i 2004 etter en nøyere vurdering av kostnadene. Nederland valgte likevel å kjøpe NASAMS. Det eneste NASAMS-salget basert på gjenkjøp er dermed Spania, som kjøpte inn NASAMS etter at Fridtjof Nansen-klassen ble produsert på et spansk verft.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.