Normaltid

Tidligere var det forskjellig lokal soltid på forskjellige steder avhengig av hvor sola stod på himmelen. Bedre kommunikasjoner med telegraf og jernbane på 1800-tallet førte til behov for å synkronisere klokketida i såkalt «jernbanetid» på steder som lå langt fra hverandre i østlig og vestlig retning. Britiske jernbaneselskaper tok i bruk Greenwich Mean Time (GMT), det vil si felles standardtid for hele Storbritannia med utgangspunkt i Greenwich i London, fra 1847. GMT ble innført som referansetid over hele verden i 1884. GMT ble erstattet av begrepet UTC i 1972.

I 1879 kom forslaget om å dele hele jorda inn i områder med samme normaltid, det vil si i tidssoner. Japan var først ute og tok systemet i bruk i 1888, mens sonetid ble innført i Norge i 1895. Man brukte i Norge Greenwichtid pluss en time, tilsvarende tiden ved 15°-meridianen, som ligger nær Örebro og Bodø. Soltiden i Vardø er 63 minutter før normaltiden, og i Bergen er soltiden 39 minutter bak normaltiden. Norges offisielle normaltid tilsvarer mellomeuropeisk tid, det vil si UTC+1. Ved sommertid stilles klokken én time frem, det vil si UTC+2. Klokken stilles frem én time siste søndag i mars og tilbake én time siste søndag i oktober.

• Soltid
• Tidssoner

• Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig (1894-06-29)
• Lov om målenheter, måling og normaltid (Gjelder fra 2008-01-01)
• Bergen lå 22 minutter bak Oslo