Moderat Bokmål

Formen omtales både som «moderat bokmål» og «konservativt bokmål». Den siste formen kan synes å ha et eldre opphav, mens i nyere tekster brukes den første formen. Språkrådet har på sin side avsluttet striden ved å vedta at lærebokforfattere selv kan velge navn på formen, og sier at «moderat bokmål» og «konservativt bokmål» på ene siden og «radikalt bokmål» på andre siden er relative størrelser. De som er motstandere av moderat bokmål foretrekker ofte å kalle det «konservativt bokmål». I regjeringens St.meld.nr.48 Kulturpolitikk fram mot 2014 omtaler man formene som dekkes av moderat bokmål som «såkalla moderat bokmål».

Forskjellene mellom det moderate bokmålet og riksmål er i dag forholdsvis ubetydelige, og Det Norske Akademi, Riksmålsforbundet og flere språkforskere^[hvem?] anser riksmål/moderat bokmål som et felles skriftspråk med små variasjoner. Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok er et eksempel på en ordbok som spesifikt dekker «riksmål og moderat bokmål».

Begrepet brukes også av Aftenposten for å definere deres redaksjonelle språk, i det som omtales som Aftenpostens rettskrivningsordliste. Denne brukes også av en rekke andre medier, men formen avviker både fra Riksmålsordlisten (1994) og bokmålsnormen.