Massedrapet På Kongsberg: Massedrap på Kongsberg 2021

oktober 2021 da Espen Andersen Bråthen drepte fem mennesker, og skadet tre andre, med stikkvåpen og pil og bue.

Massedrapet på Kongsberg
Dato		13. oktober 2021
Tidssone		Sentraleuropeisk sommertid
Klokkeslett		Cirka 18:10–18:50
Sted		Kongsberg i Norge
Mål		Tilfeldige sivile
Antall døde		5
Antall skadde		3
Tips		Politiets tipstelefon: +47 476 96 400
Antall pågrepne		1
Dom		Tvungent psykisk helsevern
Domfellelser		Espen Andersen Bråthen
Nettsted		Politiets side om hendelsen
Posisjon
Massedrapet på Kongsberg 59°39′54″N 9°38′47″Ø

Klokken 18:13 fikk politiet meldinger fra personer om at en mann beveget seg rundt i Kongsberg sentrum med våpen. Meldingene gikk ut på at han var bevæpnet med pil og bue. Klokken 18:17 betegnet politiet dette som PLIVO («pågående livstruende vold»). Gjerningspersonen gikk blant annet til angrep inne i en Coop Extra-butikk. Den 37 år gamle danske statsborgeren Espen Andersen Bråthen ble pågrepet klokken 18:47 samme dag som drapene ble begått. Han ble deretter siktet for forholdene.

De fem drepte var fire kvinner og en mann i alderen 52 til 78 år. Det ble ikke gjort kjent for allmenheten hvilke skader de resterende ofrene fikk, men de var ikke livstruende. En av de skadde var en politimann i sivil. Etterforskningen indikerte at ofrene alle ble angrepet på forskjellige steder, og den 15. oktober var alle tre skadde utskrevet fra sykehus.

Omkomne

Gjerningsmannen ble ført til en politistasjon i Drammen, der hans forsvarsadvokat, Fredrik Neumann, uttalte at han ble avhørt i mer enn tre timer og samarbeidet med politiet. Han har tilstått angrepet. Politiets sikkerhetstjeneste undersøkte om hendelsen var knyttet til terrorisme.

I en pressekonferanse 16. oktober opplyste politiet at hypotesen om at han hadde konvertert til islam var svekket, mens teorien om psykisk sykdom var den sterkeste.

Få timer etter hendelsen sendte Politidirektoratet ut nasjonal ordre om midlertidig bevæpning. Det var imidlertid ingen endring i det nasjonale trusselnivået i landet.

Gjerningsmannen var en mann som ble født i Norge i 1983 av en norsk far og en dansk mor. Han var dansk statsborger, men hadde bodd hele livet i Norge. Han bodde i Kongsberg på tidspunktet for angrepet.

Konvertering til islam

Gjerningsmannen hevdet at han var en nylig konvertitt til islam.

En barndomsvenn leverte i 2017 en bekymringsmelding om siktede. I desember dette året publiserte Bråthen en video på YouTube hvor han advarte mot kommende ugjerninger med røtter i islam. Politiet betraktet ham på dette tidspunktet som ufarlig.

I videoen sa Bråthen følgende:

 Hei. Jeg er en budbringer. Jeg kommer med en advarsel. Er det virkelig det her det det dere vil? Og til alle som har lyst til å gjøre opp for seg selv, så er tiden inne. Vær vitne til at jeg er muslim. 

En engelsk versjon av den samme meldingen ble også publisert på YouTube.

Lokalt politi gjennomførte en bekymringssamtale med Bråthen to dager etter at videoen ble lagt ut. Politiet var sist i kontakt med ham i 2020 og de hadde vært bekymret for hans mulige radikalislamistiske synspunkter.

Bråthen fortalte at han hadde fått en «religiøs åpenbaring», og at han hadde fått beskjed om at han skulle formidle et budskap til hele verden. Det var vanskelig å føre en vanlig samtale med Bråthen, for han snakket usammenhengende og virket ikke frisk, sa Oussama Tlili, styreleder i Kongsberg Islamsk kultursenter. Han vurderte å kontakte politiet, men det forble bare med tanken.

Ifølge Senaid Kobilica, styreleder for Muslimsk Dialognettverk, var det ikke spor av at Bråthen hadde konvertert til islam, for eksempel i form av at Bråthen hadde gjennomgått noen formell seremoni eller at han hadde kunnskap om islam. Islamsk Råd Norge uttalte at «hans levemåte og uvitenhet om grunnleggende islamsk teologi, underbygger at han aldri har vært muslim».

Tidligere straffedømt

Gjerningsmannen var kjent av politiet og hadde flere tidligere straffedommer, deriblant for innbrudd. I 2012 ble han dømt for kjøp av mindre mengder hasj.

I 2020 ble han dømt av Kongsberg og Eiker tingrett til seks måneders besøksforbud mot to nære familiemedlemmer etter at han truet med å drepe en av dem.

Avtroppende statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Monica Mæland holdt pressekonferanse om hendelsen samme kveld. Dagen etter angrepet ble det flagget på halv stang på alle offentlige bygninger og det ble tent lys på trinnene til Kongsberg kirke.

15. oktober besøkte statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl Kongsberg på vegne av Jonas Gahr Støres regjering, for å gi uttrykk for medfølelse og for å anerkjenne Kongsberg-samfunnet for å stå sammen.

17. oktober deltok kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, samt justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på en sørgegudstjeneste i Kongsberg kirke.

Kong Harald og kongefamilien uttrykkte sin medfølelse i et brev til Kongsbergs ordfører, Kari Anne Sand. FNs generalsekretær António Guterres uttrykte sin sympati med ofrenes familier og Norges folk, og pave Frans fordømte drapene i en tale fra Vatikanpalasset.

Hovedforhandlingen startet 11. mai 2022 i Hokksund tingrett. Det var satt av 28 dager til saken.

Rettspsykiatriske vurderinger og diagnoser

I februar 2022 leverte rettspsykiaterne Harald Brauer, Helge Haugerud og Knut-Petter Langlo sin rapport om Espen Andersen Bråthen. Rapporten gav Bråthen en psykisk lidelse og hevdet at Bråthen var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig.

Domfellelse

24. juni 2022 ble Bråthen dømt til tvungent psykisk helsevern for fem drap, elleve drapsforsøk og en rekke grove trusler i Kongsberg. Han ble også dømt til å betale 767 500 kroner i oppreisning og erstatning til fornærmede, pårørende og etterlatte.

I januar 2024 begjærte han seg løslatt fra den psykiatriske institusjonen der han har vært til behandling.

• (no) Offisielt nettsted  
• (no) Siste nytt fra massedrapet på Kongsberg hos NRK