Marked

Markedet ble som regel lagt til en bestemt markedsplass, et samlingssted eksempelvis kunne være synonym med byens torg eller et annet egnet sted med nok plass, der bønder og folk kunne samle seg for å vise fram, bytte, selge og kjøpe varer.

I dag er begrepet benyttet i en mye bredere forstand og ikke lenger begrenset av tid og geografi; eksempelvis marked som en betegnelse for en butikk med mange slags varer. Et grønnsakmarked er spesialisert rundt salg og kjøp av grønnsaker, bær og frukt, mens et supermarked har det meste og alle slags typer varer av hva som kan selges og kjøpes. Dessuten kan hele verden være et marked som følge av globaliseringstendensen.

 

 

Innenfor generell økonomisk teori er begrepet marked definert som enhver struktur som gjør det mulig for kjøpere og selgere å utveksle alle typer varer, tjenester og informasjon. Når varer eller tjenester byttes mot penger, foretar man en transaksjon. Det er to hovedaktører som møtes i et marked, kjøpere og selgere. Markedets hovedfunksjon er at ethvert salgbart produkt kan evalueres og verdsettes til en pris. Denne verdisettelsen er gjenstand for betydelige studier innenfor økonomi og har resultert i flere teorier og modeller om grunnleggende markedskrefter som tilbud og etterspørsel. Marked skapes hvis det er knapphet av noe folk vil ha. Et marked oppstår mer eller mindre spontant eller er bevisst konstruert av menneskelig samhandling for å muliggjøre bytte av rettigheter (= eierskap) til produkter. Marked er areanaen, mens handel er aktiviteten. Arenaen sørger for at ressursene i et samfunn kan spres og fordeles til de som har høyest betalingsvillighet for godene.

Regelmessige markeder har vært viktig for omsetningen av varer fra begynnelsen av historisk tid, for eksempel Levangermartnan og markedet på Veblungnes. I nyere tid er slike markeder fremdeles viktige for mange samfunn rundt om i verden, men også i Norge som Rørosmartnan eller Grundsetmartnan på Elverum.

I dag er fortsatt tradisjonen med utendørsmarkeder levende mange steder hvor de bli holdt daglig eller med jevne mellomrom. I mange land har likevel permanente innendørs butikker, kjøpesenter og supermarkeder tatt over for det meste av handelen.

Generelt defineres markeder som konsument-, bedrifts- eller instituasjonsmarkeder, etter hvilke kategorier kunder som betjenes. I konsumentmarkeder er det privatfolk som er målgrupper, mens det ellers er bedrifter og anskaffelser til det offentlige.

Begrepet «marked» har også en annen betydning som går på markedsdeltakelse hvor aktørene er ukjent for hverandre. I denne betydning har man tre hovedformer: «Varemarked» som omfatter omsetning av varer og tjenester i et samfunn, «arbeidsmarked» der det omsettes bestemte ferdigheter og kunnskap som arbeidskraft, og «kredittmarked», der det omsettes ulike kreditt- og finansinstrumenter som lån og egenkapital.

• Våtmarked
• Varemesse
• Basar
• Torg
• Internasjonal handel
• Tilbud og etterspørsel
• Markedsøkonomi
• Markedsformer