Leirskredet I Gjerdrum 2020: Ulykke i Norge

Leirskredet i Gjerdrum var et kvikkleireskred, som gikk i Gjerdrum natt til 30.

desember 2020, og tok med seg flere bolighus i boligområdet Nystulia i Ask, samt bygninger på gårdstunet Holmen, og drøyt 100 meter av veien Fjellinna. Redningsarbeidet pågikk til 5. januar 2021.

Leirskredet i Gjerdrum 2020
Leirskredet I Gjerdrum 2020: Raset, Redningsarbeid og evakuering, Søk etter og funn av savnede
Øverste delen av rasstedet hvor de fleste av boligene som ble tatt i raset, lå.
Dato30. desember 2020
UlykkesstedAsk og Nystulia
Årsakkvikkleire, vannmetning, regn og erosjon
Tall
Omkomne10
Skadde10
Savnede0
Kart

Leirskredet i Gjerdrum 2020
60°03′36″N 11°02′42″Ø

Video over Ask sentrum og rasområdet.
Leirskredet I Gjerdrum 2020: Raset, Redningsarbeid og evakuering, Søk etter og funn av savnede
Rester etter hus og bygninger 400-500 meter fra toppen av raset.

I februar 2021 fikk en del av de evakuerte flytte hjem, også av de som bodde i boligfeltet som ble rammet av raset. Flere bygg i den evakuerte sonen raste etter hvert ut i skredgropen, og i september 2021 begynte rivingen av totalt 9 gjenværende bygg langs skredkanten.

I august 2023 ble området erklært trygt for fremtidig bruk.

Raset

14 boligbygg, bestående av 31 boenheter, ble tatt av skredet. Skredet gikk vest for fylkesvei 120, nær Gjerdrum aldershjem. Deler av raset gikk i et jordbruksområder, og tre gårdsbruk ble berørt, samt deler av Gjerdrum Golfklubbs anlegg. Et område på omkring 300 ganger 700 meter raste ut. Det fortsatte å rase i skredområdet utover dagen. Det ble også registrert mindre ras og avskalinger, de påfølgende dagene og månedene. Det antas at skredet begynte flere hundre meter sør for boligfeltet Nystulia, og spiste seg trinnvis nordover, før det stanset inne i boligfeltet. Logg av hendelser i strømnett, telenett, vann og avløp viser at den første registrerte hendelsen var klokken 3:56:45, ved gården Kroken, langs Brådalsvegen, da en høyspentlinje ble revet over. Fra dette punktet ble det de neste fire minuttene registrert hendelser nordover, inntil raset stanset inne i bebyggelsen på Nystulia.

Redningsarbeid og evakuering

Initiell varsling og redningsarbeid

Politiet mottok den første nødsamtalen 03.56 og rykket ut rundt klokken 4 til hendelsen ved Ask. Videre ble brannvesenet og Hovedredningssentralen varslet 04.05, som igjen scramblet redningshelikopteret på Rygge 04.07. På bakgrunn av et stort antall nødsamtaler ble det 04.19 erklært katastrofealarm og Oslo universitetssykehus ble satt i rød beredskap.

13 personer ble reddet opp fra skredkrateret av Sea King-helikopter fra 330 skvadronen i løpet av de første timene etter skredet. Politihelikopteret bisto med å lokalisere folk ved hjelp av varmesøkende kamera. Noen ble reddet ut av hus som var ført 400 meter fra tomten og var nedkjølte da de ble reddet. Minst to hunder ble også funnet i live i skredkrateret ved hjelp av varmesøkende kamera.

Bistand fra ytterlige ressurser

Forsvaret bistod i redningsarbeidet med mannskaper fra Innsatsstyrke Derby, Bell 412 helikopter og et P-3 Orion-fly, i tillegg til AW101 og Sea King fra Redningshelikoptertjenesten. Norske Redningshunder hadde omkring 30 hunder i beredskap for å søke i raset, men søkene ble utelukkende foretatt av hunder fra Oslo politidistrikt.

Forsvaret tilbød også å bistå med hunder, men politiet brukte egne ressurser. Redningstjenesten i Göteborg bidro med USAR-mannskap til letearbeidet og til sikring av skadeområdet. Oslo brann- og redningsetat deltok i redningsarbeidet. Noen hus hadde flyttet seg 400 meter og var vanskelig å lokalisere i rasområdet.

Det ble brukt varmesøkende kamera og droner i letearbeidet i rasområdet. Politiet forsøkte å lokalisere mobilitelefonene for de savnede blant annet ved hjelp av IMSI-fangere. Heimevernet, Sivilforsvaret og frivillige hjelpeorganisasjoner ble mobilisert for å bistå. En broleggerpanservogn fra Ingeniørbataljonen kom 1. januar til stedet for å lage vei for bakkemannskap til hus nederst i rassonen.

Evakueringer

Omkring 1500 personer ble i løpet av 30. desember evakuert fra områder rundt. Aldershjemmet, der det var utbrudd av covid-19, ble evakuert i tidlig på dagen, kraterkanten var omkring 50 meter fra aldershjemmet. Evakuering fra selve rassonen skjedde til dels med helikopter. Over 25 ambulanser ble tilkalt blant annet for bidra til evakuering av aldershjemmet. Barneskolen, legesenteret, rådhuset og barnehagen ble stengt. Deler av Fylkesvei 120 (hovedvei sørover) ble ødelagt som følge av skredet. Barnehagen ble revet i november 2021. Kraftforsyning, vannforsyning og avløp var ute av funksjon som følge av skredet.

Opplysninger om savnede

Politiet opplyste litt over klokken 12 på rasdagen 30. desember at det var 26 personer det ikke var gjort rede for, og at dette var personer med adresse i rasområdet. De presiserte at disse kan ha vært på besøk andre steder eller ha evakuert seg selv, men at de også kunne befinne seg i rasområdet. Ved pressebriefingen samme dag like før klokken 13.30 som raset skjedde, opplyste politiets innsatsleder Roger Pettersen at det var 21 mennesker de ikke kunne gjøre rede for, men tallet ble senere nedjustert, og var nede i 10 før midnatt. Letingen fortsatte utover natten og over de neste dagene fram til 5. januar da politiet opplyste om at søket ville gå over i en ny fase, med søk etter antatt omkomne.

Forsvaret settes inn i søk

4. januar fikk Ingeniørbataljonen et nytt oppdrag ved å støtte søkslagene fra brann- og redningsetatene i rasområdet med 16 soldater.

Søk etter og funn av savnede

Politiet offentliggjorde navnene på de ti savnede 1. januar 2021. En person ble funnet omkommet på ettermiddagen den 1. januar og tre til ble funnet omkommet dagen etter. Den tredje januar ble ytterligere tre omkomne funnet.

Den 5. januar opplyste politiet at det ikke lenger var noe håp om å finne de tre siste savnede i live. Etter et to ukers opphold, den 18. januar, ble søket etter de tre siste gjenopptatt og 9. februar ble to til av de savnede funnet omkommet. Den siste savnede ble funnet helt i enden av skredomårdet den 22. mars.

Omkomne

Omkomne
Navn Alder Funnet
Eirik Grønolen 31 1. januar
Lisbeth Neraas 54 2. januar
Bjørn-Ivar Grymyr Jansen 40 2. januar
Alma Grymyr Jansen 2 2. januar
Charlot Grymyr Jansen 31 3. januar
Marius Brustad 29 3. januar
Irene Ruud Gundersen 69 3. januar
Ann-Mari Olsen-Næristorp 50 9. februar
Victoria Emilie Næristorp-Sørengen 13 9. februar
Rasa Lasinskiene 49 22. mars

Mobiliserte ressurser

Leirskredet I Gjerdrum 2020: Raset, Redningsarbeid og evakuering, Søk etter og funn av savnede 
Forsvarets NM190 Broleggerpanservogn. Foto fra 2011.

Hendelsen resulterte i at mange private og offentlige organisasjoner, samt avdelinger fra Forsvaret, ble involvert. Foruten de offentlige blålysetatene (ambulanse, brannvesen, politi) fra Gjerdrum, nabokommuner og andre steder i Norge, deltok også følgende enheter:

Statlige organisasjoner

Private organisasjoner

Frivillige organisasjoner

Forsvaret

5. januar forlot de fleste ressursene fra Forsvaret området, da aksjonen gikk over i en ny fase. Kun Heimevernet var igjen frem til 12. januar. Sivilforsvaret overtok oppdraget frem til 15. januar, da et privat vekterselskap fortsatte oppdraget med vakt og sikring av skredområdet.

Bakgrunn

Leirskredet I Gjerdrum 2020: Raset, Redningsarbeid og evakuering, Søk etter og funn av savnede 
Gjerdrum sett fra Heksebergfjellet. Kommunesenteret Ask i mellomgrunnen, Romeriksåsene i bakgrunnen. Rasområdet ligger midt i bildet (foto fra 2008)

Kvikkleire består av små partikler som står stablet på hverandre ende mot flate som et korthus. Dette danner porer eller hulrom som er fylt med vann. Ved belastning eller bevegelse kan strukturen kollapse og vannet fra porer gjør leiren flytende. Kvikkleireskred utløses ofte av menneskelig aktivitet og av tilsynelatende ubetydelige faktorer. Et skred begynner ofte med flere små skred som utløser større, og skredkanten kan bevege seg innover i terrenget med en fart av 30-40 km/t mens rasmassen flyter nedover som en elv. Massen vil til slutt slå seg til ro og sedimenteres på nytt. Skredmassen kan flyte 30-50 ganger så langt som høydeforskjellen. Prøver viser at på Gjerdrum var det mer vann enn mineraler i leira slik at det skal lite til før massene blir flytende.

NVE leverer hvert år 75 til 125 innsigelser på utbyggingsplaner på grunn av fare for skred. En innsigelse fra NVE innebærer at kommunen ikke kan godkjenne utbyggingsplanene selv. En del av NVEs innsigelser skyldes ifølge NRK at undersøkelser utført av utbygger har for lav kvalitet i den skredfaglige vurderingen. Mindre kommuner har ofte ingen kompetanse til å utføre undersøkelser og vurderinger selv.

Grunnforholdene på Romerike

Området fra Minnesund og sydover til havet er preget av å være gammel havbunn. Syd for Minnesund lå, rett etter istiden for rundt 9500-9000 år siden, det som har blitt kalt «Romeriksfjorden», havet strakk inn til Mjøsbreen syd i Mjøsa og inn til nordenden av Hurdalsjøen.Landhevningenen som har foregått fra istiden til i dag har tørrlagt denne fjorden. Løsmassene består hovedsakelig av marin leire avsatt på sjøbunnen. Dette gjelder de områder som ligger under den marine grensen.

Gjerdrum er et område med stor risiko for kvikkleireskred fordi løsmassene for en stor del består av leire som er avsatt på havbunnen rett etter den siste istidens slutt. Dette ga en saltholdig leire som kan bli ustabil når saltet blir vasket bort. I området raset gikk er det en tykk marin avsetning med varierende faregrad for kvikkleireskred. Når isen trakk seg tilbake skjedde det over lang tid, og trinnvis. (Se Raet for trinn i isavsmeltingen). Der hvor iskanten ble stående i lengre tid skjøv isen fram løsmasser som ga dette en blanding av grovere og finere sedimenter i en endemorene. Også breelvene førte med seg løsmasser ut i havet. Større partikler ble avsatt i vifteform ved elveosen, mens små partikler kunne holde seg flytende en stund for så å bli avsatt på havbunnen i tykke lag som vi i dag ser som blåleire. Lenger unna iskanten ble andelen finere sedimenter større. Leire består av de minste partiklene, finere enn Silt. Leiren kan ligge over grovere sedimenter, og ha lag av annet over seg (f.eks mjele, sedimenter etter den store flommen når Nedre Glomsjø ble tømt og Jutulhogget ble til rett etter siste istid.) Leiren kan da ligge som lommer i avsetningsmassen. Landhevning gjør etterhvert at det som var havbunn blir tørt land. Da vil erosjon (overflate og av bekker og elver) bidra til å forme det som etterhvert blir et ravinelandskap.

Den vanligste skredtypen er bakovergripende skred, også omtalt som retrogressive skred. Det har gått en del udaterte kvikkleireskred i i området tidligere, og området rundt Ask har hatt et fokus på seg som risikoområde. I 1400 gikk et ras på Olstad i Gjerdrum, flere mennesker og dyr omkom. Leirskredet i Gjerdrum 1924 var et kvikkleireskred som startet før midnatt 20. oktober 1924 og tok ett menneskeliv.

Boligfeltet Nystulia som ble planlagt i 2005 ble klassifisert med høyeste fare for leirskred (klasse 5), mens Ask sentrum ble vurdert til en klasse lavere. Hydrologen Steinar Myrabø advarte kommunen om erosjonsproblemer (blant annet knyttet til Tistillbekken) og fare for leirskred i området. Kommunen godkjente reguleringsplanen for Nystulia i 2003. NGI gjorde deretter undersøkelser på oppdrag fra utbygger. Før utbyggingen av området var det kjent at det var mye kvikkleire i området. NGI vurderte området i en risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum kommune i 2003 og advarte der om at det kunne gå skred med utstrekning på opp mot 10 dekar med fare for 10 til 50 omkomne personer. Materielle skader kunne komme opp i 20 til 100 millioner kroner. To år senere anbefalte NGI å senke deler av de høyeste terrenget, oppfylling av lavere terreng og bekkedal for å fungere som motvekt og motvirke eventuelt skred og erosjonssikring av Tistilbekken.

Oddbjørn Bruland, professor i vassdragsteknikk, tror at erosjon av Tangeelva kan ha vært en medvirkende årsak. Bruland uttalte til NRK at man bør se nøye på vassdrag i kvikkleireområder. Bruland er overrasket over at Tangeelva og Tistilbekken ikke har vært sikret av kommunen. En rapport fra Norconsult i 2019 nevnte begge som sårbare punkter i områder. Samme rapport, som hadde et fokus på flom og erosjonsikring, ikke ras, nevnte også at «I Gjerdrum kommune må man også ta hensyn til at leiren i ravinelandskapet er meget rasutsatt». Rapporten beskriver Gjerdrum som delvis et ravinelandskap bestående av leire som eroderes kontinuerlig, og anbefaler at det hentes inn geoteknisk kunnskap for å vurdere sikringstiltak.

I 2009 og 2011 varslet blant annet en tidligere grunneier kommunen om erosjon og økt vannføring i en bekk langs rasområdet. Ifølge brevet til kommunen fikk tidvis stor vannføring på grunn av tilførsel av mye overvann fra byggefeltet. I 2009 skrev konsulentfirmaet Asplan Viak i en rapport at overvannet fra Ask sentrum havnet i Brådalsbekken og Tistilbekken som kunne før til erosjon. Firmaet anbefalte dammer og torvetak som dempende tiltak. I kommunale dokumenter fra 2009 advares det om at erosjon i bekken kunne føre til undergraving som kunne utløse leirskred. Særlig østsiden av Tistilbekken ble ansett som utsatt. Utbyggeren sier til Dagbladet at de ikke visste om rapporten fra Asplan Viak.

Fylkesmannen og NVE hadde i 2015 innsigelser mot en utvidelse av bebyggelsen ved aldershjemmet. NVEs innsigelser ble ifølge Dagbladet trukket etter at rådmannen i Gjerdrum hadde vært i kontakt med konsulenter. Konsulentene mente et eventuelt skred utløst i et ustabilt område like sør for aldershjemmet ville bli stanset av veien Fjellinna vestover fra fylkesvei 120. NVE planla å kartlegge kvikkleiresituasjonen i 37 områder på Romerike inkludert Ask i 2021.

I 2016 ønsket en gruppe beboere å stanse utbygging i området Viervangen like nord for Nystulia der skredet gikk. Askjonsgruppen mente inngrepet i bekkeløpet ville bli for stort og øke faren for skred.

I desember 2020 falt det på Hellerud tre ganger så mye nedbør som normalt i desember, i Hakadal over fem ganger så mye og i oktober-november var det rekordmye nedbør. Siste to døgn før raset falt det rundt 70 mm nedbør i Gjerdrum. Normalt er kraftig og mye nedbør i seg selv ikke direkte årsak til kvikkleireskred. Kvikkleirene er veldig tett og vann trekker ikke raskt inn. Skred utløses normalt av ytre påvirkning som anleggsarbeid, oppføring av tunge bygg eller erosjon av elver og bekker i ytterkanten av en skråning. Det kan være relativt liten påvirkning føre til at en skråning kollapser, ifølge NGU.

Andre evakuerte områder i Gjerdrum

Omkring to km nord for Ask og rasområdet (ved fylkesvei 120) ble det 31. desember oppdaget sprekkdannelser i bakken med tendenser til utglidning. Et område ved Kogstad med 46 beboere ble evakuert.

3. januar besluttet redningsledelsen å oppheve evakueringen ved Kogstad etter anbefaling av NVE.

Økonomisk støtte

Finans Norge og Norsk Naturskadepool sendte 2. januar ut en bransjeanbefaling til medlemmene sine der de informerte om at de evakuerte i første omgang får dekning for midlertidig og alternativ bolig ut 2021, så lenge de er beordret evakuert.

Kommunalminister Nikolai Astrup og statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland uttalte at Gjerdrum kommune vil motta bistand, både praktisk og økonomisk, som den trenger fra regjeringen på kort og lang sikt.

I begynnelsen av januar 2021 var det et forløpig estimatat på at skredet vil gi naturskadeserstatninger på rundt 900 millioner kroner. Erstatningsanslaget vil endre seg etter hvert som skadeomfanget blir klarere.

Reaksjoner

Statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Monica Mæland besøkte Gjerdrum på ulykkesdagen. Den 3. januar besøkte Kong Harald, Dronning Sonja og Kronprins Haakon Gjerdrum. Der snakket de med redningsmannskapene, frivillige, evakuerte og deres pårørende.

Internasjonale reaksjoner

  • Det danske Forsvarsministeriet tilbød å sende hjelp. Norske myndigheter valgte å takke nei til forespørselen, da det ikke var behov for ytterligere bistand.
  • Den svenske kongen Carl XVI Gustaf sendte et telegram til Kong Harald V og uttrykte sin dypeste medfølelse i anledning skredet.
  • Finlands statsminister, Sanna Marin, utrykte sin medfølelse til de rammede på Twitter. Innenriksminister Maria Ohisalo opplyste at de fulgte situasjonen tett, og ville bidra om det kom en forespørsel om assistanse fra norske myndigheter.

Gransking

Regjeringen varslet 7. januar 2021 at den vil sette ned en ekspertgruppe som skal finne årsaker til skredet og evaluere arbeidet med å forebygge kvikkleireskred og finne ut om det er behov for endring av regelverkets innhold og hvordan det følges opp.

Gjerdrum kommune offentliggjør alle dokumenter omkring utbyggingen i området.

Evalueringsrapport

I juni 2021 ble rapporten Evaluering - Redningsaksjonen og den akutte krisehåndteringen under kvikkleireskredet på Gjerdrum av Hovedredningssentralen publisert på Regjeringens nettsider.

Årsaksrapport

I september 2021 ble delrapporten Årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum 2020 av et ekspertutvalg publisert på Regjeringens nettsider. Ekspertutvalget peker på erosjon i Tistilbekken, som renner gjennom området, som årsaken til at skredet gikk. Særlig stor erosjon var observert ved Holmen, sør for Nystulia. Det har over flere år blitt uttrykt bekymring for bekkens endringer. Utvalget konkluderte med at erosjonen har gått raskere enn normalt; dette var et resultat av menneskelig aktivitet. Den direkte utløsende årsaken, mener utvalget var den rekordvåte høsten før.

I mars 2022 kom den siste delrapporten På trygg grunn - Bedre håndtering av kvikkleirerisiko. Rapporten pekte på uakseptabelt høy risiko for nye skred flere steder i landet og foreslo at det bør innføres en ny naturskadesikringslov.

Utvalget foreslo også en Nasjonal handlingsplan som skal gi:

  • Tydeligere ansvarsfordeling
  • Mer og bedre kartlegging
  • Mer fysisk sikring av eksisterende bebyggelse
  • Ivareta ny utbygging
  • Tiltak for økt kunnskap og kompetanse

Etterforskning

Øst politidistrikt startet i januar 2021 en etterforskning av hendelsen. I februar 2022 ble Gjerdrum kommune siktet for manglende oppfølging av varsler.. I november 2022 ble saken henlagt med begrunnelsen «ingen straffbare forhold bevist».

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Tags:

Leirskredet I Gjerdrum 2020 RasetLeirskredet I Gjerdrum 2020 Redningsarbeid og evakueringLeirskredet I Gjerdrum 2020 Søk etter og funn av savnedeLeirskredet I Gjerdrum 2020 Mobiliserte ressurserLeirskredet I Gjerdrum 2020 BakgrunnLeirskredet I Gjerdrum 2020 Andre evakuerte områder i GjerdrumLeirskredet I Gjerdrum 2020 Økonomisk støtteLeirskredet I Gjerdrum 2020 ReaksjonerLeirskredet I Gjerdrum 2020 GranskingLeirskredet I Gjerdrum 2020 EtterforskningLeirskredet I Gjerdrum 2020 Se ogsåLeirskredet I Gjerdrum 2020 ReferanserLeirskredet I Gjerdrum 2020 Eksterne lenkerLeirskredet I Gjerdrum 2020Ask (Gjerdrum)Fjellinna (Gjerdrum)GjerdrumKvikkleireNystulia

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

WellingtonTorskLeo Skiri ØstigårdOppenheimer (film)Sistemann utNeste sommer (TV-serie)SommertidSolLangedrag NaturparkListe over Norges høyeste fjellOlav den helligeAstanaDurek VerrettKeanu ReevesShogunErik ThorstvedtSubjekt (avis)IsraelRusslandÅge HareideTrænaJula ABJohannes Høsflot KlæboTrond KirkvaagJordanFacebookAnmer HallListe over bilmerkerHanna ZetterbergVossLørenskogKristine Stavås SkistadSolidaritet (fagforbund)@Eldar VåganKolanordmennAlexander RybakSantana (band)GazastripenAntónio GuterresZlatan IbrahimovićEmil ForsbergHit for hitSivert Heggheim MannsverkTadsjikiskListe over land som kun grenser til ett annet landHenrik FladsethTinderMågelibanenPeter WesselReiulf Steen2009KildinbankenJake GyllenhaalLillehammerMusikerApokalypsens fire ryttereSteve JobsTV-året 2024GoMagnus CarlsenLabyrintMarit BjørgenKøbenhavnSelje (tre)Per-Egil FloDynastietGaupeMeny (dagligvarekjede)ÅrdalAndre verdenskrigKildinVeitunneler i NorgePetter StordalenEnglandMarokko🡆 More