Lavvo

Lavvoen er lett å flytte på, og er godt egnet til samenes tradisjonelle nomadeliv. Lavvoen er veldig lik indianerenes tipi, men er litt lavere og tåler derfor vinden bedre.^{[trenger referanse]} Den består av flere påler (raier) som er festet i toppen og spredt utover i en sirkel. Duken besto tidligere av sammensydde reinskinn, og reindriftssamene byttet ofte til seg spesielle ulltepper, rádno, som sjøsamene vevde på oppstadtvever. Teppene var laget av hjemspunnet ull, og var både vann- og vindtette. I dag^[når?] brukes duk av forskjellige stoffer. I midten fyrer man med et bål for å holde varmen. Røyken går ut i toppen av lavvoen. Lavvoen blir kjegleformet når den er oppslått. Lávvu forveksles ofte med bealljegoahti. Bealljegoahti er teltet som sees på bildet «Norsk samefamilie fra 1890-tallet» (det kan for øvrig ikke utelukkes at denne familien kommer fra svensk side).^{[trenger referanse]} Bealljegoahti har et annet reisverk, og man kan lett skille lávvu fra bealljegoahti ved å se om stengene møtes og henger sammen i toppen av konstruksjonen. Hvis de ikke gjør det, må de ha et annet reisverk å stå mot, og det er en buekonstruksjon lagd av bjørketrær som naturlig har vokst i bue. Mens lávvu tradisjonelt har vært brukt som gjetertelt, har bealljegoahti vært brukt som sommerboplass for hele familier.^{[trenger referanse]}

• 
  Lavvo fra slutten av 1800-tallet
• 
  Samefamilie foran lavvo på 1880-tallet

  Foto: Anders Beer Wilse (1865-1949) /Nasjonalbiblioteket
• 
  Norsk samefamilie fra 1890-tallet.

  Foto: Håndkolorert fotokrom
• 
  Samer foran to lavvoer 1900-1920

  Foto: Granbergs Nya Aktiebolag

I dag finnes lavvo i mange forskjellige varianter. Venor i Kautokeino startet i 1984 å videreutvikle de tradisjonelle lavvuene, og kom ut med modellene Ovnslavvo og Enstangslavvo, begge med stenger av aluminium i stedet for de tradisjonelle trestengene. Disse forandringene gjorde at lavvuen ble lettere å slå opp, og lettere å frakte med seg. Dette gjorde at lavvuen raskt gikk over fra å være et bosted kun for samene, til å bli et allemanseie hos friluftsfolk over hele landet.

De minste (enstangslavvoene) består av en teltstang i midten og veldig lett kunststoffduk. De største lavvoene har flere aluminiumsstenger og tykkere duk. De største lavvoene kan romme mer enn 100 personer. I dag er det også vanlig å bruke ovn til fyring inni lavvoen.

 

• Gamme, tradisjonell samisk jordhytte
• Tipi, tradisjonelt, konisk telt hos sletteindianerne i Nord-Amerika
• Wigwam (wickiup), kuppelformet hytte hos indianere i Nord-Amerika
• Hogan, tradisjonell jordhytte hos navahoer
• Jurt, tradisjonelt filttelt hos nomader i Sentral-Asia.
• Tsjum, tradisjonelt, konisk telt hos nenetsere i Nordvest-Russland
• Jaranga, tradisjonelt telt hos visse nomadiske gruper i Sibir og Nord-Russland
• Bivuakk

• (en) Lavvu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons