Kinas Sosiale Kredittsystem

Overvåkningssystemet benytter ansiktsgjenkjenning og stordata analyseteknologi. Systemet ble foreslått i 2007, og i 2014 ble det planlagt at systemet skulle være funksjonelt innen 2020. Det sosiale kredittsystemet har vært i en testfase siden 2018 i Kina. Den kinesiske befolkningen skal få sosial kreditt for god oppførsel. Dårlig oppførsel fører til minuspoeng. I 2019 sammenliknet NRK poengsystemet til Kina med et dataspill.

I 2020 forklarte MERICS at det er en stor misforståelse om systemet, som inkluderer å tro at kinesiske statsborgere blir straffet for ganske enkelt å ha lave score. Forskningen deres konkluderte med at sivile ikke blir straffet for bare å ha lav score, og at det er en myte. Ifølge forskere bryr folk i Kina seg generelt sett ikke om programmer som gir poeng, da deltakelse både er frivillig og også en lav score i seg selv ikke har noen store negative konsekvenser.

Systemet overvåker kinesiske innbyggere, for eksempel ved trafikklysregulerte fotgjengeroverganger. Dersom en person krysser veien på rødt lys, og et kamera filmer hendelsen, blir personen gjenkjent gjennom ansiktsgjenkjenning, og blir tildelt «minuspoeng» for handlingen. Ved noen fotgjengeroverganger er det også montert store skjermer som spiller av klipp og «henger ut» borgere som bryter reglene ved overgangen. Andre handlinger som blir sett på som dårlig oppførsel, og som kan føre til sanksjoner / minuspoeng er blant annet å røyke offentlig, kjøre fortere enn fartsgrensen eller krysse veien på rødt lys.

Innbyggere får minuspoeng for dårlige handlinger og lovbrudd, og plusspoeng for gode handlinger. Systemet sorterer innbyggerne inn i åtte ulike kategorier. Den høyeste kategorien, er «AAA», som inneholder de innbyggerne som blir sett på som «modellborgere», til kategorien «D», som er innbyggere som blir sett på som upålitelige borgere. Systemet skal hjelpe med å regulere sosial atferd, forbedre livskvaliteten i Kina og fremme gode moralske verdier.

En modellborger blir belønnet med goder. Innbyggere med god sosial kreditt får blant annet leie sykler gratis, flere treff på datingsider, i tillegg til at de enklere får lån i banken.

Siden starten av testfasen i Kina har overvåkningssystemet sanksjonert flere innbyggere. I 2018 hadde systemet utestengt over 17,5 millioner kinesere fra å bestille flybilletter og rundt 5,5 millioner fra å bestille togbillett. 128 personer fikk ikke reise ut av Kina, fordi de hadde unnlatt å betale skatt. Rundt 1 400 hundeeiere ble straffet med bøter, fikk minuspoeng eller mistet retten til å eie hund, fordi de lot hunden gå uten bånd eller fordi de ikke plukket hundebæsj fra fortauet. 290 000 personer fikk ikke arbeide som assisterende leder eller leder i bedrifter på grunn av lav poengsum i overvåkingssystemet. Dersom en borger gjør noe ulovlig, og får lav poengsum i det sosiale kredittsystemet, er det en rekke ting som kan påvirke hen. Borgeren kan blant annet havne på en svarteliste, som bedrifter er anbefalt å sjekke før de ansetter noen. Borgeren kan bli nektet å reise med tog og fly, eller å bo på hotell. I tillegg kan borgeren få en begrenset internetthastighet, særlig dersom hen ikke har betalt regningene sine til rett tid, bruker mye tid på å spille dataspill eller sosiale medier, bruker mye penger på «fjollete kjøp» på internett, eller deler falske nyheter, spesielt dersom de er knyttet til terrorangrep og sikkerhet på flyplasser.

Fra tidlig på 2010-tallet ble det startet pilotprogrammer i en rekke byer for å teste ut og bidra til å bygge fremtidens sosiale kredittsystem. Imidlertid ble mange slike pilotprogrammer offentlig kritisert i statlige medier og hadde ikke klart å fortsette. Innen 2019 ga sentralregjeringen en formell avklaring om at "score" ikke kan brukes til å straffe innbyggere. Som et resultat ble mange pilotprogrammer avviklet mens noen pilotbyer reviderte programmene sine. Eksempler var Wenzhou, som forlot sitt første program og i 2019 reviderte det til å være en "bare oppmuntringsplan". En annen var Rongcheng som endret sitt pilotprogram i 2021 slik at det var strengt frivillig og bare kan utstede belønninger. I følge en artikkel fra 2022 av Mercator Institute for China Studies (MERICS), er de eneste sosiale kredittsystemprogrammene som fortsetter å ha "personlige poengsummer" for enkeltpersoner, kun for å gi positive insentiver som forbrukerlojalitetsprogram.

 

Michael Chertoff, tidligere sikkerhetsminister i USA fra 2005 til 2009, har omtalt Kinas overvåkningsprosjekt som et sosialt eksperiment. Han er kritisk til overvåkningen i Kina, og har uttalt at «Systemet gjør at folk presses til å bli forsiktige med hva de leser, hvor de går, hva de gjør i fritiden, til og med hvem de har som venner.»

Det sosiale kredittsystemet har blitt kritisert fordi det gir kinesiske myndigheter makt til å bestemme hva som er god og dårlig oppførsel.

Noen organisasjoner, blant annet EU og Human Rights Watch, har kritisert Kina for overvåkningen. Den 21. april 2021 publiserte EU en rapport som sa at de ønsker å forby overvåkingssystem som Kinas sosiale kredittsystem. Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved høgskolen i Østfold, skrev i en kronikk at EU sitt grep om å stoppe slik overvåking, kan bli et «tannløst» prosjekt, men viste til at blant annet GDRP, (regler om behandling av personopplysninger), har vist oss at det kan skje store endringer på kort tid i hvordan data og personopplysninger blir behandlet og beskyttet.

Næringslivets sikkerhetsråd har ment at Kinas sosiale kredittsystem strider mot norske verdier, men at norske myndigheter bør lære av systemet for å definere og forklare hvilke data de behøver å samle inn, og ikke overlate innsamling av data til kommersielle selskaper og fremmede stater.

Kina er en økonomisk stormakt. Mange land og enkeltpersoner er redd for å provosere kinesiske myndigheter. Dette er en av grunnene til at mange ikke reagerer på bruken av avansert overvåking og brudd på menneskerettigheter i Kina.

• Overvåkning

• (en) Innblikk i kinas sosiale kredittsystem på NBC News sin YouTube kanal