Karmøy: Kommune i Rogaland fylke i Norge

Øya har et areal på 177,9 km² og er fylkets største og Norges 23. største øy. Kommunen Karmøy har landegrense i nord til Haugesund og i nordøst til Tysvær. Til havs er nabokommunene i øst øykommunen Bokn, i sør Kvitsøy og vest til havs Utsira kommune. Karmøy er landets 20. største kommune med hensyn til antall innbyggere. Administrasjonssenter er Kopervik.

Karmøy
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Status		kommune
Innbyggernavn		karmøybu, kartabu
Grunnlagt		1. januar 1965
Adm. senter		Kopervik
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		229,96 km² 219,54 km² 10,42 km²
Befolkning		42 903 (2023)
Bef.tetthet		195,42 innb./km²
Antall husholdninger		17 495
Kommunenr.		1149
Målform		Nøytral
Nynorskandel		24,2 % (2016)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Leiv Arne Marhaug (H) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Karmøy 59°15′N 5°15′Ø
Karmøy på Commons b Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Kommunen har mange naturområder, fjell, åser, sandstrender og hauger i terrenget. Åkrasanden og Sandvesanden er to av de beste strendene på Karmøy. Kommunen har også andre strender, som Stavasanden, Sandvesanden og Mjølhussanden. Høyeste topp på øya Karmøy er Søre Sålefjell, 132 moh., men kommunenes høyeste punkt, Dyrafjellet (171 moh.), ligger på fastlandet rett ved grensa til Haugesund og Tysvær.

Berggrunnen består vesentlig av kaledonske grønnsteiner som tidligere er utnyttet ved Visnes kisgruve. I sør finnes Skudeneset-gruppen med umetamorfe, fossilførende sedimenter som er av stor geologisk interesse. Fossilene daterer sedimentene til slutten av ordoviciumtiden, og kontakten med grønnsteinene og en kaledonsk, intrusiv granittisk øyegneis dokumenterer et komplett ofiolittkompleks. Tilsvarende fase av ofiolittkomplekser finnes igjen i bergenområdet og Finnmark.

Området bestod tidligere av sju kommuner som i 1965 ble slått sammen til Karmøy kommune. Kommunene som ble innlemmet i den nye storkommunen, var Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.

Byer

 

Karmøy har tre mindre byer, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, som alle fikk sin nåværende bystatus etter vedtak i Karmøy kommunestyre i 2002. Åkrehamn er yngst av de tre byene. Kopervik fikk status som ladested i 1866 og Skudeneshavn i 1857, oppgradert til bystatus ca. 1950, men mistet den ved kommunesammenslåingen i 1965. Kommunen har drevet en desentralisert utbygging, basert på barneskolekretsene.^{[trenger referanse]}

Av større tettsteder i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, kan nevnes Veavågen, Norheim og Vormedal, de to sistnevnte på fastlandssiden i kommunen. Det er i dag en tendens til større boligbygging og konsentrasjon rundt tettstedene.

På sydspissen av Karmøy ligger Skudeneshavn med en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Den første helgen i juli arrangeres Norges største kystkulturfestival i Skudeneshavn, «Skudefestivalen», med mer enn 600 båter og 35 000 besøkende. På Visnes, nordvest på øya, ligger de gamle kobbergruvene som i sin tid leverte kobber til Frihetsgudinnen i New York. I dag framstår stedet som et interessant museums- og rekreasjonsområde.

Også tettstedet Haugesund strekker seg langt inn i Karmøy kommune. Ifølge SSB er 10 604 av innbyggerne i Karmøy definert som del av tettstedet Haugesund. Disse er bosatt på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øya Karmøy (Avaldsnes og Storasund).

KrF har tradisjonelt hatt stor oppslutning på Karmøy, men partiet har etter millenniumskiftet mistet en del av sine velgere til andre partier.^{[trenger referanse]}

• Utdypende artikkel: Politikk i Karmøy.

Kommunestyrevalget 2023

Karmøy kommune ble etablert i 1965 ved en sammenslåing av de syv tidligere kommunene Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.

Disse kommunene hadde imidlertid hver for seg sine egne tradisjoner, og går man utover det rent kommunalhistoriske, finner man snart at Karmøy er knyttet til store og dramatiske hendelser i vårt land. Professor Magnus Olsen går da også så langt at han karakteriserer Avaldsnes som Norges første hovedstad. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie.

Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete. Her hadde Harald Hårfagre sin hovedkongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Særlig kjent er historien om Asbjørn Selsbane i Olav den helliges saga. Det har blitt spekulert på om stormannen Erling Skjalgson hadde tilknytning til Karmøy.

På Avaldsnes står i dag Avaldsnes kirke, eller Olavskirken som kong Håkon Håkonsson lot bygge i 1250. Like inntil kirkeveggen mot nord og hellende inn mot veggen står Norges høyeste bautastein, kjent som «Jomfru Marias Synål». Sagnet forteller at den dagen toppen av steinen berører kirkeveggen, inntreffer dommedag. Lokalt har det blitt hevdet at munkene i senmiddelalderen hogg toppen av bautasteinen.

Karmøy har flere store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, og mange andre fornminner. Det er også funnet to skipsgraver fra yngre jernalder her, i Grønhaug ved Bø i Avaldsnes og Storhaugfunnet i Torvastad.

Karmøy kommune er en del av Haugalandet, som i dag er en region i sterk utvikling og ekspansjon. Det er store investeringsplaner i næringslivet, ikke minst innen de tre «lokomotivene» i regionen, Equinor på Kårstø, Hydro Aluminium Karmøy og Aibel, Haugesund. Regionen har vært tilgodesett med noen større samferdselsprosjekt de senere årene, som for eksempel Åkrafjordvegen som en del av Haukelivegen (E-134) til Drammen/Oslo og Trekantsambandet som gjorde Bømlo og Stord landfaste. Sistnevnte er en del av prosjektet med å knytte Vestlandet bedre sammen, i aksen fra Kristiansand til Trondheim (E-39). Følgende større prosjekter er prioritert: Rogfast, som skal gjøre turen mellom Karmøy og Stavanger ferjefri, og T-forbindelsen, som knytter Karmøy sammen med øya Fosen og fastlandet i Tysvær kommune. T-forbindelsen er ei tunnelløsning under Karmsundet og Førresfjorden. Anleggsarbeidet startet høsten 2009 og anlegget ble åpnet for ordinær trafikk 5. september 2013. Prosjektet har gjort Karmøy mindre kommunikasjonsmessig sårbar.

Før T-forbindelsen ble åpnet var det den gamle Karmsund bru fra 1955 og ferjeforbindelsen Skudeneshavn-Kvitsøy-Mekjarvik (Randaberg utenfor Stavanger) som var de eneste forbindelsene til øya, samt Flaggruten (hurtigbåtrute mellom Stavanger, Kopervik, Haugesund, Stord og Bergen, til 31. desember 2013). I tillegg har øya Haugesund lufthavn, Karmøy, stamflyplassen med flere daglige avganger til Oslo og Bergen, samt flere avganger ukentlig til London og charterturer til Spania (Kanariøyene), Hellas (Kreta), Tyrkia og Bulgaria.

Karmøy har gode rekreasjonsmuligheter. Mest attraktiv for turister er kanskje fiske fra småbåt, med utgangspunkt i de mange utleiehyttene. Dette er en aktivitet som har tiltrukket turister fra blant annet Tyskland. Seiling er også en utbredt aktivitet, enten det gjelder tur- og regattaseiling i større eller mindre båter, eller vind- og bølgesurfing på brett. Ellers gir de lyngkledde Karmøyheiene rikelig anledning til mosjon og rekreasjon. Langs Sørvest-Karmøy er det flotte sandstrender som er vel verdt et besøk året rundt. På Torvastad nord på øya finner man dyreparken Haugaland Zoo, som er åpen i sommerhalvåret og har mange eksotiske dyrearter fra hele verden. Ett av Skandinavias flotteste mini-golf anlegg ligger også på Torvastad.

Karmøy har også en rekke historiske severdigheter. Mest kjent er Avaldsnes kirke, også kjent som Olavskirken på Avaldsnes. Nordvegen Historiesenter ligger på området der Avaldsnes kongsgård lå i middelalderen. På den lille øya Bukkøy, som ligger like nedenfor kirken og historiesenteret, har man bygget en vikinggård som er konstruert i tidlig middelalderstil, og med middelaldermetoder.

I tillegg til dette er Skudeneshavn en by som byr på idylliske omgivelser, og ble i 2004 kåret til "Norges sommerby" i en kåring på NRKs Sommeråpent.

I Skudeneshavn har Karmøy Gospelfestival/Southern Gospel Karmøy blitt arrangert i årene 2006–2015.

Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er og har vært en av de store fiskerikommunene i Norge. Nylig er det etablert en ny stor havn, Karmsund Trafikk- og Fiskerihavn, som er en av de største og mest moderne i landet, og elektrifiseres til landstrøm.

Likevel er det industri- og servicenæringene som betyr mest for sysselsettingen i dag. Hydro Aluminium Karmøy på Håvik (samt flere søsterbedrifter i Norsk Hydro-konsernet) er den største bedriften med ca. 1 500 ansatte. Ellers har kommunen en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim- og oljevirksomhet. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Den er i ferd med å erstatte tungolje som energibærer i industrien. Gasstrømmen i de store rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet styres fra Gasscos kontrollsenter på Bygnes i Kopervik via avanserte satellitter og datamaskiner.

Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått sammen. Folketallet har steget med ca. 50% siden kommunesammenslåingen og er per 1. januar 2015 på 42 062, ca. 30 000 på øysida og ca. 10 000 på fastlandsida. Øy og fastland knyttes sammen av Karmsundbrua som ble åpnet i 1955 og T-forbindelsen som åpnet i 2013. T-forbindelsen er et tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til stamvegen mellom Bergen og Stavanger.

Idrettshaller

Det er åtte idrettshaller i full størrelse (44 x 22 m) og to minihaller (24 x 16 m) i Karmøy kommune:

Full størrelse

• Skudehallen
• Åkrahallen
• Karmøyhallen
• Håvikhallen
• Norheimshallen
• Torvastad Arena
• Storhall Karmøy

Minihaller

• Avaldsneshallen
• Mykjehallen

Idrettsklubber

• Karmøy Innebandyklubb
• Karmøy Rideklubb
• Karmøy Badmintonklubb
• Kopervik Idrettslag
• Karmøy Basketballklubb
• Karmøy Svømmeklubb
• Karmøy Motocrossklubb
• Karmøy Trialklubb
• Torvastad Idrettslag
• Åkra Idrettslag
• Sportsklubben Nord
• Avaldsnes Idrettslag
• Ferkingstad Idrettslag
• Nordvegen Golfklubb
• Nord-Karmøy rideklubb
• Karmøy Golfklubb
• Sportsklubben Vedavåg
• Skudenes Idrettslag
• Karmøy Sportsdykker Klubb
• Kopervik Volleyballklubb
• Kolnes Idrettslag
• Karmøy Skytterlag
• Karmøy Diskgolfklubb
• Karmøy Seilforening

• Augvald (~800), sagnkonge
• Tormod Torfæus (1636–1719), islandsk-norsk historiker
• Holger Sinding (1853–1929), redaktør og forfatter
• Adolf Bjerkreim (1887–1963), predikant og forfatter
• Knud Magnus Haaland (1876–1935), lege og medisinsk forsker
• Asbjørn Sunde (1909–1985), motstandsmann, sabotør og kommunist
• Klaus Sunnanå (1905–1980), fiskeridirektør 1948–1973
• Jostein Goksøyr (1922–2000), professor (mikrobiolog) ved UiB
• Rolf Skår (1941–2023), sivilingeniør, pioner innen utvikling av norsk IT-industri
• Karl Magnus Sjøen (1944–2002), sanger og revyartist
• Karin Moe (1945–), forfatter
• Lars Sigurd Sunnanå (1946–), journalist, utenrikskorrespondent (NRK)
• Svein Munkejord (1948–), statssekretær 1984–1985, fiskeriminister (H)1989–1990
• Arvid Mørch (1954–), kjent som Sildakongen
• Kjell Arvid Svendsen (1953–), ordfører (KrF) på Karmøy i 16 år
• Øyvind Vaksdal (1955–), stortingsrepresentant (FrP) 1997–2013
• Thorhild Widvey (1956–), statsråd (H) 2004–2005 og 2013–2015
• Kjetil Trædal Thorsen (1958–), arkitekt Snøhetta AS
• Leif Johan Sevland (1961–), ordfører (H) i Stavanger 1995–2011
• Siri Lill Mannes (1970–), tidl. nyhetsanker (TV 2)
• Kjetil H. Dale (1970–), reporter og nyhetsanker (TV 2)
• Leif Ove Andsnes (1970–), klassisk pianist
• Egil Johan Østenstad (1972–), tidl. fotballspiller og fotballdirektør i Viking
• Veslemøy Hausken (1973–), friidrettsutøver
• Anne Margrethe Hausken (1976–), orienteringsløper
• Ingrid Andsnes (1978–), klassisk pianist
• Bjørn Eriksen (1983–), youtuber
• Jesper Saltvik Pedersen (1999–), paralympisk gullmedaljevinner i storslalåm

Karmøydialekten har klare likheter med haugesundsk og resten av Rogaland.

Karmøy kommune er ikke stor i areal, men på tross av det er det klare variasjoner i dialekt, spesielt på selve øya Karmøy. Her begynner også overgangen fra ptk til bdg, "de bløde konsonantene", som vi ellers finner i dialekter sørover til og med sørlandet. Bdg begynner omtrent ved Ferkingstad, og mønsteret forsterkes sørover øya. I Skudeneshavn sier man noge (for nåke/noe), kaga (for kaka/kake), veda (for veta/vite) og piba (pipa/pipe).

Også tonefallet varierer, fra haugalandsdialekt i nord, til mer syngende i sør (som Ryfylke og Stavanger/Jæren).

• Karmøy, kvinne 68 år: Torvastad på Karmøy.
• Karmøy, kvinne 68 år: Torvastad på Karmøy.

• Offisielt nettsted  
• (en) Karmøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) «Karmøy» i Store norske leksikon
• (no) Karmøynytt - lokalavis Arkivert 6. juni 2017 hos Wayback Machine.