Johann Balmer (født 1.
mai">1. mai 1825 i Lausen, død 12. mars 1898 i Basel) var en sveitsisk matematiker og fysiker.
Johann Balmer | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mai 1825 Lausen | ||
Død | 12. mars 1898 (72 år) Basel | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, matematiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Karlsruhe Universitetet i Basel Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Nasjonalitet | Sveits | ||
Gravlagt | Wolfgottesacker | ||
Han studerte arkitektur og matematikk ved universitetene i Karlsruhe og Berlin og fullførte sine studier og eksamen ved Basel i 1849. I den sammenhengen hadde han skrevet en matematisk oppgave om sykloiden. Han tilbragte resten av sitt liv i samme by hvor han underviste i skriving og regning på en skole for unge damer og ved universitetet. Han engasjerte seg i mange sammenhenger i byens offentlige liv og var en dypt religiøs person.
Til tross for at Johann Balmer var matematiker, blir han ikke husket for mye innenfor det feltet. Han hadde derimot interesser i mange andre retninger og var opptatt av bl.a. filosofi og kabbalastikk. Men det var hans fascinasjon av tallsymbolikk som ga han berømmelse.
I Basel ble han av en bekjent fortalt om de fire synlige spektrallinjene til hydrogen og deres bølgelengder. Disse verdiene viste han i 1885 kunne sammenfattes i den enkle formelen
hvor konstanten B = 364,6 nm og hvor n = 3,4,5 og 6. Dette fikk han til å forutsi at det måtte være nye linjer for høyere verdier av n. Den neste for n = 7 måtte ha bølgelengden 397 nm, og den ble observert av den svenske fysiker Ångström. Alle disse spektrallinjene utgjør Balmer-serien.
Balmer mente at lignende formler måtte finnes også for andre spektralserier. Men han var spesielt fornøydd med selv å finne den for hydrogen som han mente var den enkleste substansen og spesielt viktig da dens Fraunhoferske absorpsjonslinjer var observert i spektret fra Solen.
Det var den svenske fysiker Johannes Rydberg som fant en mer generell formel i 1888 som også kunne anvendes på spektralseriene til andre grunnstoff. For hydrogen er den spesielt enkel,
hvor konstanten = 10 973 732 m-1 er Rydberg-konstanten. Her angir m = 1,2,3, ... hvilken spektralserie det gjelder og n = m + 1, m + 2, .... nummerer spektrallinjene i den gjeldende serie. For m = 2 gir dette generelle resultatet Balmers formel med B = 4/R∞.
Alt dette fikk sin forklaring ved etableringen av Bohrs atommodell som markerte en milepæl i etableringen av kvantefysikken.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Johann Balmer, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.