Jean Martin Charcot (født 29.
november">29. november 1825 i Paris, død 16. august 1893 i Morvan) var en fransk nevrolog som jobbet ved Salpêtrière-hospitalet i Paris. Sigmund Freud og Alfred Binet studerte begge hos Charcot.
Jean-Martin Charcot | |||
---|---|---|---|
Født | 29. nov. 1825 Paris (Restaurasjonen i Frankrike) | ||
Død | 16. aug. 1893 (67 år) Montsauche-les-Settons (Nièvre, Den tredje franske republikk) | ||
Beskjeftigelse | Lege, hjerneforsker, psykolog, psykiater, nevrolog, tegner | ||
Embete | |||
Utdannet ved | agrégation de médecine Lycée Condorcet | ||
Far | Jean-Baptiste Charcot | ||
Barn | Jean-Baptiste Charcot | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet (1883–) Kungliga Vetenskapsakademien Académie nationale de médecine (1873–) | ||
Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen (1892) Montyon Prizes (1853) Offiser av Æreslegionen (1880) Ridder av Æreslegionen (1848) | ||
Arbeidssted | La Salpêtrière | ||
Fagfelt | Medisin, nevrologi, psykiatri | ||
Doktorgrads- studenter | Eugen Bleuler Alfred Binet Édouard Brissaud | ||
Signatur | |||
Charcot arbeidet og underviste ved Salpêtrière-hospitalet i 33 år. Hans ry som instruktør tiltrakk studenter fra hele Europa. I 1882 etablerte han en nevrologisk klinikk ved Salpêtrière, den første av sitt slag i Europa.[trenger referanse]
Han var verdens første professor i nevrologi og regnes av mange som den moderne nevrologis grunnlegger. Han beskrev den kliniske tilstanden sclérose en plaques, i dag kjent som multippel sklerose. Han var også den første til å skrive om amyotrofisk lateralsklerose, astasi, claudicatio intermittens og herpes zoster.[trenger referanse]
Charcot var også beskjeftiget med hypnose. Han trakk paralleller mellom hysteri og hypnose. En person som opplevde hysteri gjennomgikk de samme tilstandene som en person som ble hypnotisert: kramper, raseri, redsel, hukommelsestap. Charcot mente at hypnosen, som hysteriet, skyldtes et svekket nervesystem. Gjennom sine offentlige demonstrasjoner av hypnose på pasienter, beskrev han pasientens symptomer og gjennomførte behandling.[trenger referanse]
Charcot vakte sterke sym- og antipatier blant tidens leger. Mange beundret ham som en dramatisk og sterk lederfigur. Han syntes å ha et magnetisk skuespillertalent somr gjorde at han med sin blotte utstråling kunne utøve en suggestiv makt over mennesker som var mottagelige for hypnose. Av andre er han blitt kritisert for å anvende mennesker som forskningsmateriale.[trenger referanse]
Karakteristisk for Charcot er uttalelsen at «teorier er bra å ha, men de hindrer ikke at fakta eksisterer» - La théorie, c'est bon, mais ça n'empêche pas d'exister.[trenger referanse]
Charcot ble i 1883 medlem av Det franske vitenskapsakademi.
Charcots arbeider blir beskrevet inngående av Axel Munthe i Boken om San Michele. Også i Henri Ellenbergers standardverk Die Entdeckung des Unbewußten: Geschichte und Entwicklung der dynamischen Psychiatrie von den Anfängen bis zu Janet, Freud, Adler und Jung gir en utførlig fremstilling av Charcots virke.[trenger referanse]
Blant Charcots medisinske studenter var Georges Gilles de la Tourette, Joseph Babinski, Gheorghe Marinescu, Pierre Janet og Charles-Joseph Bouchard.[trenger referanse]
Han var far til legen og polarforskeren Jean-Baptiste Charcot.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Jean-Martin Charcot, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.