Informatikk: Fagfelt med røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag

Feltets raske utvikling er tett forbundet med fremveksten av digitale datamaskiner. Informatikk er imidlertid ikke ansett for å være begrenset til studiet av datamaskiner. Begrepet om beregning er viktig for informatikere, og det er ikke uvanlig å se fagfeltet oppsummert som «studiet av beregninger».

De teoretiske delene av informatikk overlapper med matematikk, logikk og noe lingvistikk. De praktiske delene overlapper med forskjellige ingeniørfag som dataingeniør og elektroingeniør. I tillegg er det et visst overlapp med informasjonsvitenskap, som er et samfunnsfag til forskjell fra de øvrige (unntatt lingvistikk), som er regnet som matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag.

• Programutviklingsteori -- studiet av programmeringsspråk og -teknikker, algebra og logikk
• Algoritmeteori og kompleksitetsteori -- studiet av konkrete fremgangsmåter for beregning
• Kryptografi -- studiet av koding, skjuling og verifisering av informasjon
• Optimering -- studiet av numeriske problemer løst ved bruk av datamaskiner
• Bioinformatikk -- studiet av databehandlingsbehovene til moderne biologi og genforskning
• Diskret matematikk -- studiet av ikke-kontinuerlige matematiske strukturer
• Datastrukturer -- studiet av hvordan data effektivt kan lagres i datamaskiner
• Menneske-maskin-interaksjon -- studiet av samspillet mellom brukere og datamaskiner
• Kunstig intelligens -- studiet av intelligent atferd og produksjon av intelligente datasystemer

 

I Norge kan man forske og studere innen informatikk ved:

• Universitetet i Oslo (Institutt for Informatikk)
• Oslomet – storbyuniversitetet
• Handelshøgskolen i Bodø
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Sørøst-Norge
• NTNU (Trondheim)
• NTNU (Gjøvik)
• Universitetet i Tromsø
• Høgskolen i Østfold
• Høyskolen Kristiana

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det en rekke studier som inneholder informatikk, med sivilingeniørstudiet «datateknologi» og bachelor/master-studiet «informatikk» som de mest nevneverdige.

Ved Universitetet i Stavanger kan man studere informatikk på et bachelor-program kalt «datateknikk» og master-programmer kalt «informasjonsteknologi». Man kan også studere elementer av informatikk ved noen av de statlige høyskolene som for eksempel Høgskolen i Bodø, og ved Norges informasjonsteknologiske høyskole (NITH), som er en privat høyskole.

Flere norske forskere har gjort internasjonalt viktige bidrag innen informatikk. Ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo utviklet Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard på slutten av 1960-tallet Simula, verdens første objektorienterte programmeringsspråk, et programmeringsparadigme som idag står meget sterkt i næringslivet såvelsom i akademia. Trygve Reenskaug beskrev designmønsteret Model-View-Controller som er brukt i mange av de største rammeverkene for programvare applikasjoner i verden. Ernst S. Selmer gjorde viktige bidrag innen kryptografi, noe som fikk Norge til å bli en NATO supermakt i kryptografi. Håkon Wium Lie utviklet Cascading Style Sheets som er kjent for å være en av de tre søylene, sammen med HTML og Javascript, til World Wide Web.

• (no) «Informatikk» i Store norske leksikon

• (en) Computer science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons