Gresk-Arisk

Gresk-arisk delte seg så til urgresk og urindoiransk i midten av det tredje årtusen f.Kr. Urarmensk ville ha vært en separat utvikling som lå mellom urgresk og urindoiransk, som samstemmer med at armensk deler bare enkelte trekk med gresk, mens andre bare med iransk, i tillegg til at gresk er et kentumspråk, mens indoiransk er et satemspråk, og armensk ligger mellom disse to.

Gresk-iransk har relativt bred støtte blant de som mener at det indoeuropeiske urheimatet ligger i det armenske høylandet. Tidlige bevis på dette kom frem i Wolfram Eulers Indoiranisch-griechische Gemeinsamkeiten der Nominalbildung und deren indogermanische Grundlagen fra 1979, som sammenlignet fellestrekk mellom gresk og sanskrit.

Armensk inkluderes i denne språkgruppen, for å inkludere teorien om gresk-armensk, og da som gresk-armensk-arisk, som så delte seg opp i urgresk og armensk-arisk.

I forbindelse med Kurgan-hypotesen så er gresk-arisk også kjent som sen urindoeuropeisk, noe som tyder på at gresk-arisk var den seneste utviklede dialektgruppen fra urindoeuropeisk som var enhetlig og gjensidig forståelig i det indoeuropeiske urheimatet. Det skal ha eksistert tidlig i det tredje årtusen f.Kr. Innen 2500 år f.Kr hadde urgresk og urindoiransk blitt separate språk, og forflyttet seg vekk fra det tidligere urheimatet.

Gresk-arisk blir også trukket inn i studier rundt komparativ mytologi.