Gud Assur

Assur var gud for byen som bar hans navn, Assur, som er datert fra 2000-tallet f.Kr. og var også hovedstaden i det gammelassyriske kongedømmet. Som bygud hadde Assur opprinnelig ingen familie, men etter hvert som hans kult kom inn under sørlig mesopotamisk innflytelse, ble han sett på som den assyriske tilsvarigheten til Enlil, den fremste guddommen for Nippur og en av de viktigste gudene i den sørlige gudeverden, og med tiden kom Assur til absorbere Enlils hustru Ninlil (som den assyriske gudinnen Mullissu) og hans sønner Ninurta og Zababa. Denne prosessen begynte en gang på 1200-tallet f.Kr. og fortsatte fram til 700- og 600-tallet f.Kr.

Assyrerne krevde ikke at de folk som de erobret måtte dyrke Assur. Isteden erklærte den assyriske propagandaen at de erobrete folkene var blitt forlatt av deres egne guder. Da Assyria erobret Babylon i perioden rundt 700- og 600-tallet f.Kr. begynte de assyriske skriverne å skrive navnet til Assur med kileskrifttegnene AN.SHAR, som bokstavelig betyr «hele himmelen» på akkadisk, språket til Assyria og Babylonia. Hensikten synes å være å plassere Assur som overhode av den babylonske gudeverden hvor Anshar og hans motpart Kishar («hele jorden») hadde forrang for selv Enlil og Ninlil. Således i versjonen fra denne tiden av Enuma Elish, den nasjonale babylonske skapelsesmyten, opptrer ikke Marduk, Babylons fremste gud, og isteden er det Assur (som Anshar) som dreper Tiamat, kaosmonsteret og skaper verden med menneskene.

En del forskere har hevdet at Assur var representert som soldisken som opptrer hyppig i assyrisk ikonografi, men det er bevis som indikerer at dette faktisk var solguden Shamash. Mange assyriske konger hadde navn som inkluderte navnet Assur, blant andre Asurnasirpal I, Asarhaddon, og Asurbanipal. Hans tilnavn var blant andre bêlu rabû «store herre», ab ilâni «gudenes far», šadû rabû «store fjell», og il aššurî «Ashurs gud». Symbolene til Assur omfattet:

1. Den bevingende sol med horn, innkapslet fire sirkler som dreide seg rundt en sirkel i midten; bølgende stråler faller ned fra begge sider av disken.
2. En sirkel eller et hjul, avbrutt fra vingene, og innkapsler en kriger som trekker sin bue for å avfyre en pil.
3. Den samme sirkelen; krigerens bue, men imidlertid holdt i hans venstre hånd mens den høyre er løftet som for å velsigne sine tilhengere (se bilde).

En assyrisk mål, som antagelig representerte «verdenssøylen», har disken festet på et oksehode med horn. Den øvre delen av disken er okkupert av en kriger, hvis hode, deler av hans bue, og spissen på hans pil, stikker ut fra sirkelen. De bølgende vannstrålende er V-formet, og to okser, skritter i elvelignende stråler, okkuperer den delingen som således formes. Det er også to hoder, en løve og en mann, med gapende munner, som kanskje kan symbolisere stormen, den ødeleggende makten til solen, eller kildene til Tigris og Eufrat. Den bevingende disken kan bli sett på som «renere og et mer ekte symbol for Assur som en solguddom».