Søkjeresultat for «Mjølk» – Wiki Mjølk
Det finst ei side med namn «Mjølk» på Wiki Nynorsk. Sjå også dei andre søkeresultata.
Mjølk er ei væske som hopattedyr lagar for dei nyfødde ungane sine. Menneske drikk morsmjølk som barn, men mange drikk seinare òg mjølk frå andre dyr… |
Opplagd eller opphengd mjølk er ei form for ferskost som blir laga av fersk ostemasse frå skummamjølk. Etter ysting og fråsiling av mysa blir ostemassen… |
Ost (norrønt ostr) er eit meieriprodukt som vert laga av mjølk (eller eit anna mjølkeprodukt) ved at protein og feittinnhaldet får stivne (koagulere)… |
Separator (bolken Separering av mjølk) tyder 'skilje'. Separatoren blir mellom anna brukt til å skilje fløyte frå mjølk. Skummamjølka har større tettleik enn fløyten og vert kasta mot ytterkanten… |
Surmjølk (kategorien Mjølk) som etter kvart feller ut ostestoffet (kasein) i mjølka. Dette gjer at mjølka blir tjukkare. Fersk mjølk kan omdannast til surmjølk ved sjølvsyrning, det… |
Milkshake (omdirigering frå Rista mjølk) Milkshake er ein leskedrikk laga av mjølk som er piska saman med smakssetjande stoff, til dømes iskrem, sukker, sjokolade, frukt eller ulike smaksstoff… |
(rømme, mjøl og mjølk kokt i hop) har lang tradisjon som festmat, til dømes til 17. mai og jonsok. Risgraut (risgryn kokt med mjølk og vatn) er den klassiske… |
Geit (bolken Mjølk og ost) husdyr over store delar av verda i fleire tusen år. Ein har fått mellom anna mjølk, kjøt, hår og skinn frå dyret. Frå slutten av nittenhundretalet har geita… |
transportera mjølk frå produsentane til meieriet. Moderne mjølkebilar har spesialbygde tankar i rustfritt stål, og er utstyrte med pumpe for å pumpa mjølka over… |
mjølkeorganet på kyr, geiter, sauer og fleire andre pattedyr. Organet produserer mjølk, og har spener som avkommet til dyra kan drikke frå. Sau, geit og hest har… |
og/eller mjølka. Ved det ein kallar subklinisk mastitt, får ein høgt celletal i mjølka utan andre synlege forandringar på dyret eller mjølka. Mastitt… |
nordeuropeisk form for kulturmjølk. Tette er ei litt seig, tjukk og syrleg mjølk med mykje kolsyre. Han skal ikkje vere så seig at han kan dragast i lange… |
Mjølkeproteinallergi (kategorien Mjølk) i mjølk. Det vanlegaste proteinet er alfa S1-kasein. Alfa S1-kasein varierer mellom ulike artar; nesten alle kommersielle produksjonsdyr lagar mjølk med… |
tredjedel råmjølk og to delar vanleg mjølk. Om det er andre eller tredje mjølking, må ein redusere mengda med vanleg mjølk. Som smakstilsetjing brukar ein… |
under produktnamnet kesam av TINE. Kvarg er ein ferskost laga ved å syrna mjølk og gjerne også tilsetja litt løype så ein kan skilja den faste ostemassen… |
finst i frisk mjølk og ostemasse. Når kasein koagulerar ved hjelp av løype, vert det av og til kalla parakasein. I fri tilstand i mjølk, er det eit kalsium-salt… |
Homogenisering er ein prosess som hindrar feittet i mjølka i å flyte opp til overflata. Feittet flyt i mjølka som små kuler av feitt og protein, frå 1 til 10… |
har ein brunleg farge og er laga av myse, det vil seie det som er att av mjølka etter at ostestoffet er brukt til kvitost. Dei kan òg kallast geitost (sjølv… |
Laktose eller mjølkesukker er ein sukkertype som finst i mjølk. Det har kjemisk formel C12H22O11, og er eit disakkarid sett saman av dei to monosakkarida… |
Yoghurt eller jogurt er eit mjølkeprodukt av høgpasteurisert mjølk som er syrna ved hjelp av bakteriekultur av Lactobacillus bulgaricus (også kalla Lactobacillus… |