Søkjeresultat for «Matematikk» – Wiki Matematikk
Det finst ei side med namn «Matematikk» på Wiki Nynorsk. Sjå også dei andre søkeresultata.
Matematikk kan lettfatteleg seiast å vera læra om generaliseringar kring tal og rom; aritmetikk, algebra, geometri, topologi og så vidare. Med ein moderne… |
Diskret matematikk er studien av matematiske strukturar som er fundamentalt diskrete i staden for kontinuerlege. I motsetnad til dei reelle tala som har… |
Periodisk i matematikk er noko som gjentek seg regelmessig og uforandra utan opphøyr. Ein periodisk desimalbrøk er til dømes ein uendeleg desimalbrøk der… |
Bruksmatematikk (omdirigering frå Anvendt matematikk) Bruksmatematikk eller praktisk matematikk (anvendt matematikk) er matematikk som er direkte retta mot bruken utanfor matematikken sjølv, til dømes i fysikk… |
I matematikk er ein mangekant innskriven når alle hjørna til mangekanten rører ein sirkel. Ein sirkel er innskriven i ein mangekant når alle sidene til… |
Egyptisk matematikk er matematikk som utvikla seg i Egypt frå kring 3000 fvt. til kring 300 fvt. Den egyptiske byggekunsten og landmålinga gjorde det naudsynt… |
Indisk matematikk er eit namn på matematikken som vart utvikla i India . Denne utvikla seg relativt sjølvstendig frå andre kulturar. Den første perioden… |
Mangfald i matematikk er eit topologisk rom som i nærleiken av eit kvart punkt er lik eit euklidsk rom med konstant dimensjon. Ei torusflate er til dømes… |
Gresk matematikk er namnet på matematikken som vart utvikla i Hellas i antikken og representerer eit av høgdepunkta i utviklinga av den greske kulturen… |
Projeksjon i matematikk er eit anna ord for avbilding og er særleg nytta der ein geometrisk figur vert avbilda i eit plan. Ved sentralprojeksjon, òg kalla… |
&0&1\\\hline 0&0&0\\\hline 1&0&1.\end{array}}} Gruppe i matematikk Ring i matematikk Endeleg kropp Denne matematikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe… |
Babylonsk matematikk er matematikken som utvikla seg i Mesopotamia for opp til 5000 år sidan. Alt på 3000-2000 f.Kr. hadde babylonarane eit velutvikla… |
Avbilding er eit omgrep nytta i matematikk. Det er gjeve ei avbilding av ei mengd A inn i ei mengd B dersom det er gjeve ei forskrift som let kvart element… |
Metrikk i matematikk er ein generalisert avstandsfunksjon. For at ein funksjon f(a,b) skal definere ein metrikk må han: vere ikkje-negativ oppfylle trekantulikskapen… |
Eit produkt i matematikken er resultatet av ein multiplikasjon. Produktet av ein multiplikasjon kan skrivast slik: 3 * 2 = 6. Tala 3 og 2 er faktorar,… |
Antinomi er i matematikk ei logisk sjølvmotseiing som kan oppstå under oppbygginga og formuleringa av den grunnleggande omgrepsdanninga i matematikken. «antinomi… |
Sentralprojeksjon i matematikk eller perspektivprojeksjon er når rette linjer blir trekt frå eit fast punkt, sentrum, gjennom kvart punkt av den lekamen… |
Ein faktor eller divisor i matematikk er at om eit heilt tal a er deleleg med eit heilt tal b, så er b sagt å vere ein faktor i a. På same måte vert ein… |
Ein formel i matematikk er ei utsegn om eitt eller fleire matematiske objekt formulert i teiknspråket til matematikken. Til dømes er A = π r 2 {\displaystyle… |
Denne artikkelen handlar om fridomsgrad i matematikk. For andre tydingar, sjå fridomsgrad. Fridomsgrad i matematikk vert nytta innanfor eit likningssystem… |