Vestfrisisk ((Westerlauwersk) Frysk) er det frisiske språket som vert snakka i den nederlandske provinsen Friesland.
Når frisisk vert omtalt i denne artikkelen er det vestfrisisk (Westerlauwers) det viser til. I tillegg til vestfrisisk eksisterer enno dei mindre frisiske språka austfrisisk (Saterfrisisk) og nordfrisisk.
Vestfrisisk (Westerlauwersk) Frysk | ||
Klassifisering | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Frisisk Vestfrisisk | |
Bruk | ||
Tala i | Nederland | |
Vestfrisisktalande i alt | 440 000 | |
Offisiell status | ||
Offisielt språk i | Friesland i Nederland | |
Språkkodar | ||
ISO 639-1 | fy | |
ISO 639-2 | fry | |
ISO 639-3 | fri – vestfrisiskstq – saterfrisiskfrr – nordfrisisk | |
Wiki på vestfrisisk |
Offisielt frisisk er utvikla basert på dialektane kleifrisisk og woudfrisisk, denne vert brukt i undervising og i offentleg forvalting. Frisisk rettskriving har gått gjennom fleire reformer, sist med Steatestavering (Statsrettskrivinga) for den Frisiske provinsen i 1980.
Frisisk er eit nasjonalt minoritetsspråk i Nederland. I tillegg er språket verna av den europeiske traktaten for vern av regionale minoritetsspråk. Frisisk språk og litteratur er valfritt fag i Friesland og ein kan ta eksamen på vidaregåande nivå. Vidare kan ein studere frisisk ved Universitetet i Amsterdam (Universiteit van Amsterdam) og Groningen (Rijksuniversiteit Groningen).
Frisisk kan delast opp i følgjande dialektar:
I 2004 vart frisisk snakka av omtrent 440 000 i Friesland. Av desse hadde omtrent 350 000 frisisk som morsmål, det svarar til litt over halvparten av befolkninga i Friesland. Det finst inga nyare undersøking om kor mange som snakkar frisisk på verdsbasis. I ein publikasjon i 1976 talde dei 700 000 frisiskspråklige.
Frå 1500-talet vart det i ein del frisiske byar snakka eit blandingsspråk av hollandske dialektar og frisisk. Dette er kjent som byfrisisk. Språkvarianten, som vanlegvis vert rekna som ein nederlandsk dialekt, taler ein i tillegg i Bildt, på øya Ameland og i Midsland på øya Terschelling.
Bûter, brea, en griene tsiis; (smør, brød og grøn ost)
wa't dat net sizze kin, is gjin oprjochte Fries. (han som ikkje kan seie det, er ingen verkeleg friser)
Eit anna døme er den frisiske nasjonalsongen, Dei âlde Friezen. Første vers og refreng går slik:
Frysk bloed tsjoch op! Wol no ris brûze en siede,
En bûnzje troch ús ieren om!
Flean op! Wy sjonge it bêste lân fan d'ierde,
It Fryske lân fol eare en rom.
Refreng:
Klink dan en daverje fier yn it rûn
Dyn âlde eare, o Fryske grûn!
Klink dan en daverje fier yn it rûn
Dyn âlde eare, o Fryske grûn!
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Vestfrisisk, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.