Tonen B (engelsk B flat, italiensk Si bemolle) er i musikken tonen H senka eit kromatisk halvtonetrinn, dvs hess.
I mellomaldersk bokstavnoteskrift var B den nest lågaste tonen, eit heiltonetrinn over utgangstonen A. I kyrkjetoneartane dorisk og lydisk forekom tonen b i to variantar, den mjuke og b (♭) og den harde b. Den mjuke ♭ låg ein halv tone under den harde b. For å skilje dei to tonane, vart teiknet for den harde (høgare) b teikna meir kantet, og slik kom det til å likne meir på teiknet for vår h. I norsk, som i tysk, musikktradisjon vert denne tonen difor kalla h, medan engelsk enno brukar namnet b for vår h.
Forteiknet ♭ kom med tida til å bli bruka generelt for å vise at ein tone skal bli senka eit halvt trinn. Teiknet for den harde b (h) utvikla seg til teikna # og eit oppløysingsteikn som opphever verknaden av eit tidlegare # eller ♭.
I moderne svensk vert tonen kalla Bess eller B♭, i traditionell svensk B (ved klassisk musikk).
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Tonen B, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.